Ikke skyt budbringeren

KARMØY-LEGER: Martin Eikrem er smittevernlege og 
Katrine Marie Haga Nesse er kommuneoverlege.

KARMØY-LEGER: Martin Eikrem er smittevernlege og Katrine Marie Haga Nesse er kommuneoverlege.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Liten fot i bakken. La oss løfte blikket og se litt bakover og litt framover. Hva skjedde egentlig i 2020? Og hvordan blir vinteren?

I januar ble verden rammet av et nytt og ukjent virus. Kina er så langt borte at det bare var paranoide smittevernleger og FHI som fikk puls av den nyheten. Først da viruset rammet Nord-Italia gikk det opp for folk flest at vi bare er en klode og at viruset ikke ser landegrenser. Det kunne ikke klaffet bedre med vinterferie i Norge, hvis målet var å spre korona til nordmenn. Og vi var ikke forberedt. Viruset var helt nytt og vi hadde lite kunnskap om smittemåte, smittsomhet, inkubasjonstid, sykelighet og immunitet. Vi manglet smittevernutstyr, personell og respiratorer. Bildene fra Nord-Italia satte en støkk i oss alle. Norge måtte trekke i nødbremsen for å få kontroll på smitten og gi helsevesenet en sjanse til å forberede seg.

For en uvirkelig tid å se tilbake på. Folketomme gater, hjemmeskole og hytteforbud. Hva forbinder du med den tiden? Ensomhet? Angst? Kjedsomhet? Familiekaos? Familiekos? En ting er sikkert, og det er at det har preget oss alle.

Selv om vi åpnet Norge igjen, har vi måttet forholdt oss til tallrike forandringer av regler og anbefalinger. Hvorfor alle disse reglene for smittevern? Det er jo nesten ikke smitte. Og det er jo ingen som dør, nesten. Så kan man legge til spørsmålet om hvorfor vi har trafikkregler når vi nesten ikke har ulykker.

Her i Norge har vi ikke hatt samme smittetrykk som en del andre land. Er det fordi stengte, eller er det fordi vi nordmenn er annerledes enn resten av verden? Vi vet faktisk ikke hvilke av tiltakene ved nedstengningen som hadde effekt. Kanskje summen av alt?

Hva skjer når smitten sprer seg gjennom vinteren? Eller når smitten sprer seg til de i risiko? Blir det flere alvorlig syke? Selv om vi nå har mer kunnskap enn for 6 måneder siden så har vi enda flere spørsmål. Ingen av oss bør være skråsikre på svarene.

Men noe er vi sikre på. Og det er at hverken skam, panikk eller likegyldighet vil hjelpe noen av oss gjennom vinteren. Koronaviruset er her og vil fortsette å være her, en stund til. Så hvordan forholder vi oss til det? Kan det være at det er Bent Høie, den milde og lyriske helseministeren, som egentlig er problemet her? Er det ikke han som avlyste Sydenferien, høstweekend til London og alle kalde pils på kaien etter midnatt? Eller er det Nakstad i Helsedirektoratet, vårt trygge fagleksikon, som egentlig er den største trusselen nå, når han sender ut en meny til kommunene over mulige nedstengingstiltak?

Et ordtak sier: Ikke skyt budbringeren, selv om han kommer med et dårlig budskap. Koronaviruset er her. Spørsmålet er hvordan vi velger å forholde oss til det. Det har (foreløpig) ikke forandret seg, det er like smittsomt, like farlig for de mest sårbare.

Viruset har sine konsekvenser, både direkte for liv og helse, men også andre samfunnskonsekvenser. Et begrenset lokalt utbrudd, som i Bergen, gir smitte inn på sykehjem og sykehus. Operasjoner og behandling må utsettes. Engstelige eldre isolerer seg og blir ensomme. I frykt er de til og med strengere med seg selv enn offentlige helseråd. Et litt større utbrudd, og vi får mange intensivpasienter og kapasiteten vil presses og kanskje sprenges. På samfunnsnivå har vi allerede konsekvenser for reiseliv og uteliv. Selv med lav smitte må store supplyskip i karantene fordi de har hatt to-tre smittede ombord. Breddefotball avlyst og det er tomme stadioner. Et lite lokalt utbrudd kan gi stengte kulturtilbud, enda hardere tider for hoteller og uteliv og med skoleklasser i karantene. Et lokalt utbrudd ute av kontroll, og vi kan ha regionale eller nasjonalt utbrudd senere. Vi ser at for landene på kontinentet er dette nå vanskelig å unngå.

Men hva med oss som ikke jobber på båt, på teateret eller i reiselivet? Siden april har vi vel merket fint lite, og vi har kanskje glemt desto mer. Ja, det stemmer: Pandemihukommelsen er den korteste hukommelse som finnes. Hvor lang er egentlig 1 meter? Er ikke livet kjipt uten London-turen til advent? Skulle så gjerne hatt litt flere gjester i det selskapet? Er det så farlig?

Kanskje det vil gå bra med Norge og nordmenn om vi nå bare lar smitten spre seg til oss alle. Kanskje det ikke blir noen som blir så syke eller som dør.

Men hvorfor skal det være mindre skadelig og dødelig for oss nordmenn enn for resten av verden?

Bildene fra Nord-Italia av feltsykehus var virkelighet. Madrid er snart i lockdown, feltsykehusene er beordret gjenåpnet. Storbritannia må nå stenge enda mer. I Norge lever vi med noen regler og begrensninger. Men hverdagen er fortsatt tilbake til en slags normal. Barn og unge kan boltre seg fritt, det er fantastisk viktig. Fortsatt har de fleste foreldre en trygg jobb, familiene har det godt, vi kan treffe gode venner.

Noen har gjort et stort regnestykke på det: Samfunnskonsekvensene blir langt større av å slippe opp. Alle som føler seg rammet nå, vil rammes desto mer. Hvis de aller fleste av oss holder ut med de enkle, men effektive anbefalingene, så unngår vi de mest kraftfulle tiltakene. Hold avstand. Vask hendene dine. Blir du syk så la deg teste. La oss også få teste ungene dine. Det går bra! Testen er ikke så ille. Sannsynligvis har vi en vaksine klar om ikke så altfor lenge. Vi gleder oss til å få bli med på å vaksinere oss alle. Etter det tar vi ferie.

Men ikke skyt budbringeren; Høie, Nakstad og kommunelegen. Det er ikke tiltakene som er selve problemet. Det er faktisk koronaviruset i seg selv. La oss sammen velge å forholde oss til det, slik at vi best mulig kan leve med det.

Med hilsen

fra lokalt smittevern i Karmøy
Martin Eikrem smittevernlege
Katrine Marie Haga Nesse kommuneoverlege

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken