Gå til sidens hovedinnhold

Informasjon og ønsketenking - bare det siste er helt gratis

Etter et år med pandemi og pressekonferanser er det fortsatt rom for forvirring.

SIGNERT: Etter flere dager med avisjournalistikk, hint fra sentrale covid-personer i forkant av begivenhetene – og ikke minst daglige oppdateringer av smitterekorder – blir vi overrasket av regjeringens nye tiltak inn mot påsken. Det er som om vi ikke vil tro på det.

Kort oppsummert: Mer eller mindre full nedstenging for å hindre mobilitet i befolkningen, noe som bare er en velformulert måte å si smittevern-slagordet «hold avstand». Det mest effektive smittevernrådet absolutt alle steder vi beveger oss. Avstandsregelen er forresten to meter nå. Det er lite å gå på i hus, hytter og blokkleiligheter.

For vi blir forvirret. Vi klarer ikke å skille det ene fra det andre. Noen ønsker lover og regler, andre råd og anbefalinger. Nasjonale kontra regionale tiltak. De fleste gleder seg til vaksinen, men kan vi velge hvilken type? Noen vil også helst tenke selv, og leter etter smutthull i tiltakene. Lager sine egne versjoner av gjeldende anbefalinger og gjør det de vil. «Om vi gjør det sånn og slik, går det vel greit». Vi har alle vårt.

Men vi har til felles at vi må ha det inn med teskje. Gjerne flere ganger. Og det vet både redaksjoner og journalister over det ganske land, som det siste året har dekket covid fra både kreative og opplagte vinkler til sine lesere, lyttere og seere.

Over et år med viruspandemi og over et år med ukentlige pressekonferanser. Sistnevnte er en utskjelt sjanger blant journalister, men den har fått seg et velfortjent løft med covid. Det er blitt en greie i alle land, og ikke bare i Norge.

Når regjeringen varsler om pressekonferanse om nye koronatiltak, ligger det både en smule høytid, spenning og breaking news i luften. Det summer i de tusen hjem til tonene fra nøye planlagte setninger fra Bent Høie, Line Vold og Bjørn Guldvog. En slags Helsemyndighetenes svar på rockens power-trio.

Og kritikken kommer i etterkant av pressekonferansene. Ikke bare mot de aktuelle tiltakene og nedstengingene. Paneldeltakerne får sitt pass påskrevet for sine begrunnelser og svar, og journalistene er en gjeng mindre begavede som stiller dumme spørsmål. Det er ikke måte på. Men det er en grunn for at det må være sånn.

Myndighetene sin oppgave er å få ut vesentlig informasjon til flest mulig. Så tydelig og presist de klarer. Så enkelt at selv den mest lavpannede får med seg hva som skjer i samfunnet. Journalistene på sin side veksler mellom å være småkritiske til bestemmelsene, «hvordan skal dette gjennomføres på Gardermoen?", men også mine kolleger er mest opptatt av å gi brukerne sine informasjon om hva tiltakene fører med seg i hverdagen. Og de kommer ikke uforberedt. Et redaksjonsmøte i forkant har resultert i et par relevante spørsmål som tåler dagens lys og kan stilles i plenum foran et stort TV-publikum. Spørsmålene bør ikke være for kompliserte, for de må kunne svares på av de fra podiet på sparket. Her og nå.

Det er massemedia som er til stede under pressekonferansene. Kanaler som når bredt ut. Morgenbladet er ikke her. Haugesunds Avis og lignende aviser er representert via NTB.

Og så følger vi opp med egen journalistikk. Konsekvenser, tanker og følelser. Tall og kommentarer. Vi gir det også inn med teskje. Hvilke råd gjelder i påsken? Vi har skrevet det hundre ganger allerede.

Informasjonsbehovet er enormt. Det ser vi og det vet vi. Og noen røster tillater seg også å mene at redaktørstyrt journalistikk bør være gratis tilgjengelig for alle. Jeg så et argument som ble brukt var «fordi det er så viktig».

For å score et billig poeng; vi går ikke ned på Edda kino og krever gratis billett fordi vi mener en film er så viktig for oss å se. Vi synes heller ikke vi skal få et frokostbrød med ost og skinke gratis på Naturbakst fordi vi er så sultne. Om vi ønsker å følge med i timen betaler vi for oss. Journalistikk er ikke et kall, men et betalt arbeid som utføres av folk med lån i banken og unger på fritidsaktiviteter.

Forvirringen vi alle kan kjenne på kan stagges med innsikt og forståelse. Det krever at vi setter oss inn i hva som foregår, og hvorfor det skjer. Ta informasjonen innover oss, og tygge litt på den. Det går aldri av moten – før eller etter korona.

Kommentarer til denne saken