For en del år siden gikk det an å nynne til låtene i Melodi Grand Prix. Nå er det helt andre ting enn melodien som teller.

Sist det var en fengende låt i verdens største musikkonkurranse, var da Alexander Rybak vant hele Europa med sin Fairytale. Etter det har det vært lite å mye å juble for. Nå er det helt andre ting som ser ut til å telle, som for eksempel hvilket kostyme artistene har på seg. Pluss en god del sympati.

Den sympatien får trolig Ukraina - naturlig nok - dette året. At låten ikke skiller seg vesentlig ut fra de andre betyr lite. Ukraina har behov for så mye sympati som mulig, og er derfor en klar gullfavoritt.

Ellers er det hipp som happ hvem som vinner trofeet. Den ene låten er mistenkelig lik de andre.

Man ser sjelden de helt store norske stjernene i Melodi Grand Prix. De har kommet så langt i karrieren at det virker som at de ikke vil ha en sånn merkelapp på seg. Noe som er synd. En Aurora, Sigrid, Kygo eller Astrid S, ville hatt bedre sjanser til å vinne hele konkurransen enn det maskespillet som Norge stiller opp med.

At popduoen Subwoolfer vant en god del norske hjerter, og kunne til slutt ble kåret til årets vinner, sier mest om de som stemte på den. Trolig var det ulvemaskene som førte til seieren. Uten at det var så merkelig. I Norge er ulven fredet, og det var kanskje årsaken til at folket stemte på den først.

Spørsmålet er om folk i de andre landene er like barmhjertige.