Mange tusen i Norge faller utenfor på grunn av ensomhet. Og her er mannen verre stilt enn kvinnen.

Kvinner er mye flinkere til å danne nettverk enn menn. De kan bli både 70 og 80 år og likevel ha de samme vennene fra den gang de var små. Og kvinner kommer på flere måter bedre ut av havarerte forhold enn menn. For som regel blir det også barn i forholdet, og da får oftest kvinnen foreldreretten.

Og dermed er selskapet på mange måter sikret. Det er mye godt selskap i barn. Og har hun en jobb i tillegg er det enda mindre tid til ensomhet. Mens mannen i beste fall har en jobb å gå til. Og har han ikke det, er han i mange tilfeller dømt til å leve alene, så sant han ikke finner en ny.

Hvis ikke er puben ofte det nærmeste han finner selskap. Gutteklubber er det lite av. De fleste har ikke holdt vennskapet fra tidligere år vedlike, og som regel treffes de bare på fotballkamper eller golfbaner.

Noen prøver å finne nye relasjoner andre steder i landet, men det har heller ikke vært enkelt. Det er det mange eksempler på. Folk flest har nok med sitt. Og nissen på lasset blir man ikke kvitt så lett.

Flere vil sikkert hevde at det er bare å finne seg en ny partner, men det er lettere sagt enn gjort. Særlig hvis man er kommet opp i årene. Da er utvalget begrenset. Flere søker til utlandet og finner seg en ny partner, og mange av de forholdene har vist seg å falle heldig ut.

Økonomisk vil ingen komme godt ut av en skilsmisse. Å være alenemor er ingen spøk rent økonomisk. Og har hun heller ingen jobb, ligger hun enda dårligere an. For det koster å ha barn, ikke minst i denne tiden med skyhøye priser på mat, bensin og strøm, samt klær og ulike helsetjenester.

Et forhold som havarerer er heller ikke udelt positivt for barna. Men spørsmålet er om det er bedre for dem med foreldre som ikke har det bra sammen lenger. Det kan barna selv best svare på. Hvis de da blir spurt.

Faktum er at annet hvert ekteskap eller samboerskap i dag ikke varer evig. Det gjør heller ikke alltid kjærligheten - hvis noen skulle tro det.