«Jøss, det er jo en by, jo»

Gunnar Johan Løvvik

Gunnar Johan Løvvik

DEL

MeningerKronikk

Gunnar Johan Løvvik

Tidligere filmfestivalsjef

For mange år siden, den gang Haugesund var en mindre by, fikk jeg besøk av nytiltrådt teatersjef på Rogaland teater, Kjetil Bang-Hansen. Han kom med båt fra Stavanger. Da vi kom opp i Haraldsgata, utbrøt teatersjefen: «Jøss, det er jo en by, jo».

Teatermannen fra Oslo var tydeligvis uforberedt på hva som møtte ham. Kjetil Bang-Hansen trodde han kom til en liten unnselig by, men møtte til sin forbauselse en by langt større og livligere enn han hadde forestilt seg – noe for øvrig broren Pål Bang-Hansen formidlet på NRK med stor entusiasme år ut og år inn.

Mye vann har rent ut i Smedasundet siden den gang, og byen har lagt nye alen til sin vekst. Haugesund er i dag en mellomstor by i norsk sammenheng – ikke en «liten by» slik noen av oss omtaler byen.

Utsagn av typen: «vi bor jo i en liten by» kan oppleves som å snakke byen en smule ned. Ja, kanskje denne omtalen av byen til og med er litt jantete ? Andre føler at det går på stoltheten løs.

Siden Kjetil Bang-Hansen besøkte Haugesund, har byen hatt en formidabel utvikling. Steinar Iversens muntre tegning illustrerer dette godt. Her ser vi en by med et spennende kultur- og uteliv med lokale, regionale og «nasjonale» kulturbygg, og kulturinstitusjoner som gir byens og regionens innbyggere store opplevelser innen teater, litteratur, musikk, kunst, film og andre fritidsaktiviteter.

Her utspilles små og store festivaler –nasjonale og internasjonale.

Her opplever vi utekonserter på Rådhusplassen foran landets vakreste rådhus. I og rundt hotellene, restaurantene og kulturbyggene er det evenementer og møter som trekker tusenvis av deltakere og tilreisende fra inn-og utland – og et reiseliv som viktig motor i utviklingen av byen og regionen – ja, langt viktigere enn mange tror.

Betydningen av «livet mellom husene» er godt illustrert på Steinar Iversens tegning av et rikholdig kultur- og næringsliv og bekrefter byens posisjon som en av landets største handelsbyer målt pr. innbygger. Hotellene, restaurantene, kaféene, nisjebutikkene, parkene, handlegatene og arkitekturen har stor betydning for trivselen.

I byen finner vi dessuten et skoletilbud som tilbyr alt som det unge Haugesund etterspør – også en høgskole midt i sentrum og som om noen år kanskje får Universitetsstatus. Og bak det sentrumsnære bymiljøet finner vi en idrettspark som er unik i norsk sammenheng

Opplistingen av virksomheter som bygger den urbane byen kan utvides, men vi kan ikke stoppe uten å ta med skipsfarten, et utall maritime virksomheter, IT-selskaper, regionalt mediehus, Sjøfartsdirektoratet, Aibel, bankene, politiet, servicenæringer og såkalte frie yrker.

Og vi må ta med Haugesund sjukehus som vokser bygningsmessig og innholdsmessig og Revmatismesykehuset som det bare er noen få av i landet. Begge de to store sykehusene er plassert i samme miljø som Rådhuset, Høgskolen, konserthuset, tinghuset, Rådhusplassen, Haraldsgata, Allaktivitetshuset og konferansehotellet samt byutvikleren på Maritim-kaien. Maken finner du neppe i sammenlignbare byer.

At Haugesund er «hovedstad» i en av landets største by-regioner, gjør ikke byen mindre.

I Norge omtales Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Tromsø som storbyer.

Hvis Tromsø kan, kan vi. Definitivt. Størrelsen på bykjernen i Haugesund klarer seg kjempefint i konkurranse med de andre. Vi kan trygt slå fast at Haugesund har kvaliteter og byfunksjoner i hopetall til iallfall å tåle merkelappen en «mellom-stor norsk by».

Og får man til et mer entusiastisk samarbeid over kommunegrensene i byregionen, ser fremtiden for byen og regionen lys ut. Eller som «ubåtkaptein» Harald Heide-Steen sa: «Vi kan jo ikke se den grense under vann».

Og snart er det vår i byen og da ruller fotballen igjen. Den skal man heller ikke kimse av i denne sammenheng.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags