Det er så lekende lett å ødelegge andres julefeiring når man selv sitter trygt inne på sitt kontor.

Ansatte i skoler og barnehager er slitne, veldig slitne. De har nå stått på i en ekstraordinær situasjon i snart to år. Som takk har de fått applaus og hederlig omtale i politikernes taler. Dessverre blir man ikke mindre sliten av slikt, man blir forbanna.

De ansatte er nå både slitne og sinte, og sykefraværet er skyhøyt.

Mange ansatte har sett fram mot julehøytiden for å kunne slappe av og kose seg med familien i fred og ro. Men nå er også dette nødvendige avbrekket truet. Man skal på død og liv holde skoler og barnehager åpne lengst mulig selv om smitten nå er klart høyest blant barn og unge.

Resultatet vil bli at mange familier må feire jul med en eller flere familiemedlemmer i karantene og isolasjon. Det som skulle være en velfortjent pause, vil bli et mareritt for barn, foreldre og besteforeldre. Bare vissheten om at dette kan bli virkeligheten for svært mange, tærer på allerede utslitte medarbeidere i skole og barnehage.

De som sitter og bestemmer at ansatte i skoler og barnehager, barn, elever og deres foreldre skal risikere jul i isolasjon, sitter selv stort sett trygt på sine (hjemme)kontorer.

Jeg avslutter med en liten oppfordring til dem (fritt etter Øverland): Man skal ikke tåle så inderlig vel, den smitte som ikke rammer en selv.