(Nettavisen) YouGov gjør jevnlige undersøkelser for Storebrand om nordmenns økonomi. I slutten av februar ble drøyt 1000 nordmenn blant annet spurt om hvor bekymret de er for økonomien fremover. Og i undersøkelsen svarer 15 prosent, som kan tilsvare så mange som 655.000, at de ikke tåler ikke rente på mer enn 5 prosent.
Der kan renten lett havne hvis Norges Bank trår til med et par renteøkninger til. Det første rentesvaret får vi i morgen. På spørsmål om hvor alvorlig undersøkelsen er, svarer forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand:
– Først og fremst er det en veldig sterk påminnelse om at vi må sette oss ordentlig inn situasjonen når vi tar opp boliglån, at vi tåler det. Det er ikke nok at banken har regnet det ut for oss, fordi bankene legger gjerne et konservativt budsjett til grunn.
– De tar ikke med utgifter til ferie og «kos».
Sjeføkonom advarer låntakerne: – Det vil være dumdristig
Ikke langt unna
Tvetenstrand anbefaler derfor alle å ta en fot i bakken og se på hvor store utgifter du er komfortabel med. Og en boliglånsrente på 5 prosent er ikke urealistisk. Med en snittrente i februar på 4,2 prosent er allerede veldig mange nær 5 prosent lånerente.
– Ja, mange har en lavere rente enn 4,2 prosent gjennom foreninger, de har førstehjemslån osv. som trekker gjennomsnittsrenten ned. Men mange er nå i en situasjon der det er viktig å gjøre grep. Det kan være å kutte ned på forbruket, prøve å forhandle på faste avtaler og kutte ned på unødvendige utgifter.
– Sjekk med banken om mulighet for forlenget løpetid på lånet eller avdragsfrihet for å bygge en bufffer. Kanskje har verdien på boligen økt, som kan gjøre at du kan få lavere rente. Men for en del blir dette likevel tøft, så snakk med banken, er den klare oppfordringen.
Skal vi stole eller tvile på disse tallene? Oppfatningen av hva man tåler kan være veldig subjektiv og ikke nødvendigvis stemme med virkeligheten.
Naturlig utvikling
Tvetenstrand sier Storebrand hadde en undersøkelse høsten 2021 der de spurte hvordan folk ville tåle en boliglånsrente på 3 prosent. Over 500.000 nordmenn bekymret seg den gangen for det som i dag ville ha vært en superrente.
– 655.000 virker derfor i tråd med det folk har svart tidligere. At antallet øker noe, viser hvordan situasjonen endret seg på kort tid. Nå blir det utrolig spennende å se hva Norges Bank sier om rentetoppen. Og uansett kan det bli dyrere for bankene låne penger på grunn av markedsuroen.
Men regjeringen endret før jul den såkalte utlånsforskriften. Låntakere må heretter tåle en renteoppgang på 3 prosentpoeng eller en rente på minimum 7 prosent for å få lån. Etter den gamle forskriften skulle låntakerne stresstestes på en renteøkning opp mot 5 prosentpoeng.
Disse har de høyeste rentene i Norge
Endrede vaner
– Da burde ikke en boliglånsrente på 5 prosent skape de store bekymringene?
– Nei, ingen hatt lavere renter enn 1 prosent, boliglånsrentene lå på det laveste på 1,3-1,5 prosent. Da skal de tåle en rente på litt over 6 prosent, selv de som tok lånet da rentene var som lavest.
– Men vanene kan ha endret seg fra det lave rentenivået. Det kan også hende at det banken mener du kan leve for, ikke helt stemmer overens med eget forbruk. Det er veldig enkelt å venne seg til en romslig økonomi med rekordlave renter, men nå må de fleste gjennom en omstillingsfase, spår forbrukerøkonomen.
Tvetenstrand minner om at vi kommer fra et unormalt lavt rentenivå. I flere år har låntakerne vennet seg til de lave rentene og tilpasset forbruket deretter. Noen er kanskje blitt litt bortskjemt og kan ikke leve på samme måte lenger.
Nye gode vaner
Kun 15 prosent svarer at økonomien ikke er blitt påvirket av det som har skjedd, både høyere renter og en sterk prisvekst.
– Men det er også mange gode vaner som kommer frem. Folk bruker mindre strøm, de kaster mindre mat, kjører mindre bil og selger ting ikke trenger. Sparetiltakene har ført til bærekraftig gode tiltak, sier Tvetenstrand.
Men hun synes det er vondt at utviklingen treffer så ulikt. Noen grupper har det virkelig tøft, de yngste i etableringsfasen med høyest lån kjenner ekstra på det.
– De har ikke vært vant til høyere renter og har ikke like mye penger på bufferkonto.
Boligtopp frykter ikke renteøkningene: – De fleste har veldig god økonomi
Flere har kontroll
Andelen som i stor grad bekymrer seg for sin økonomiske fremtid, har likevel falt fra 39 prosent i desember til 34 prosent nå i februar. Kvinner bekymrer seg i større grad enn menn (39 prosent mot 30 prosent).
– Denne nedgangen er veldig bra. Jeg leser den som at flere har kontroll over situasjonen og økonomien. De setter seg ned og ser hvor pengene blir av, og så strammer de inn. Med en bedre oversikt unngår de bekymringer, sier Tvetenstrand.
Å justere litt på forbruket er viktig og det beste rådet hun kan gi til de som ser at det røyner på og ikke finner noen løsning selv. Snakk med noen du kan stole på.
– Så bør de kontakte banken så snart som mulig for en gjennomgåelse av økonomien. Økonomiske bekymringer fører med seg noe av det verste som kan treffe oss. Mange sliter med nattesøvn, de får konsentrasjonsvansker, og det går ut over nære relasjoner, advarer forbrukerøkonomen.
Forsterker forskjellene
– Hvor bekymret er du for nordmenns økonomi fremover?
– Det er positivt at regjeringen har lovet at strømstøtten fortsetter og at de jobber for å få ned prisveksten. Det er helt avgjørende for de som sliter mest, men dessverre må vi som har boliglån betale prisen for det. For de som har penger i banken, er høyere rente godt nytt, og for de fleste .blir bufferkontoen enda viktigere.
– Rente- og prisoppgangen forsterker forskjellene i samfunnet. Den treffer veldig ulikt og urettferdig- De som har det strammest, er de som ikke eier, men må leie. Har du boliglån, har du muligheter til å gjøre justeringer, svarer Tvetenstrand.