Barnevernet i Karmøy kommune har innført en ny arbeidsmetode som sikrer dialog og juridisk bistand gjennom hele prosessen. Dette skaper forståelse, trygghet og mulighet for medbestemmelse. Juristforbundet vil berømme Karmøy for å ha vektlagt barn og foreldres rettssikkerhet på et område der dette er mangelfullt mange steder.

Modellen som kalles dialogprosess, er utviklet lokalt av tidligere barnevernsjef Jakob Bråtå i samarbeid med jurist Kenneth Aarvik. Dette er et nybrottsarbeid, og man kan trygt si at Karmøy er en foregangskommune som har våget å tenke nytt og med det styrket innbyggernes rettsikkerhet.

Tidlig juridisk dialog

Dialogprosessens formål er å bidra til en felles forståelse av de utfordringer som eksisterer i den aktuelle barnevernssak. Dette gjøres ved at den private partens advokat trekkes inn i saken på et tidlig tidspunkt og får sitt honorar dekket av barneverntjenesten, uavhengig av om saken er fremmet for Barneverns og helsenemnda (tidligere Fylkesnemnda).

Den private parten får altså støtte til advokat, selv om parten etter loven ikke har krav på dette. Samtidig har barnevernet i Karmøy egen jurist som kan styrke den rettslige dialogen med advokaten.

Gjennom dialogprosessen har barnevernet i Karmøy tilrettelagt for at barn, foreldre, advokater og andre parter opplever åpenhet, trygghet, ærlighet, medbestemmelse og respekt. Tilbakemeldingene har vært svært gode.

Barn og foreldres rettssikkerhet

Karmøy barneverntjeneste innførte dialogprosessen i 2017. Dette er pionerarbeid og en styrking av en tjeneste som de siste årene på landsbasis har vært preget av skandaler, systemsvikt og mistillit. Norge har fått en rekke dommer mot seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for feil i barnevernet. Dette er belastende for barnevernet som institusjon, innbyggernes tillit og ikke minst de involverte barna og deres foreldre.

Juristforbundet ønsker å berømme barneverntjenesten i Karmøy for å ha innført en metode som setter barn og foreldres rettsikkerhet i fokus. Gjennom dialogprosessen blir det barnevernsfaglige arbeidet styrket og rettsikkerheten samtidig ivaretatt. Dette er nybrottsarbeid, men med så gode resultater at det bør tas i bruk i langt flere kommuner.

Rettssikkerhetsvakum

Vi har et rettsikkerhetsvakuum i norsk barnevern som må tettes. Dette oppstår fra det tidspunkt barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding og frem til en eventuell beslutning om tvang. I denne perioden står den private parten alene og opplever å bli overlatt til seg selv. Innbyggerne møter dessuten et myndighetsorgan med mye makt, men som i liten grad har juridisk kompetanse. Faktisk har bare 6 prosent av landets barnevernstjenester ansatt en eller flere jurister (Rambøll for Juristforbundet 2020).

En stor utfordring for advokater som bistår i barnevernssaker er at de blir koblet på for sent. Først når det besluttes å gå til omsorgsovertakelse har den private parten rett på å få dekket advokatutgifter. Advokatene har sjelden nok tid til å sette seg inn i saken og får derfor ikke ivaretatt barn og foreldres rettssikkerhet i prosessen frem mot et tvangsvedtak.

Reduseres antallet konflikter

Dialogprosessen sparer kommunen for ressurskrevende og kostbare prosesser, og den reduserer antallet omkamper og konflikter. Samtidig frigir metoden arbeidskapasitet for kommuneadvokat og saksbehandlere, og ikke minst fremmer den tillit og styrker barn og foreldres rettsikkerhet i møte med det kommunale barnevernet.

Karmøy har vært en foregangskommune og Juristforbundet håper at andre kommuner vil se til deres metode og ta den i bruk.