Slik forandrer Glassjenta-saken barnevernet i Karmøy

Møte i Helse og Omsorg Karmøy kommune.  Barnevernleder Jakob Bråtå

Møte i Helse og Omsorg Karmøy kommune. Barnevernleder Jakob Bråtå Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Barnevernet i Karmøy kommune tar mange grep etter kritikken de har fått i granskingsrapport.

DEL

KARMØY: Barnevernssjefen i Karmøy Jakob Bråtå både informerte og ble spurt ut av politikerne i hovedutvalget for helse og omsorg onsdag kveld.

Bakgrunnen er kritikken barnevernet i flere kommuner, også Karmøy, har fått i granskingen i etterkant av Stavanger Aftenblads svært omfattende sak om Glassjenta, eller «Ida» som hun blir kalt i artiklene. Karmøy har fått kritikk både av fylkesmennene og i den såkalte Deloitte-rapporten.

Også i det neste møtet i utvalget skal barnevernet og rapportene debatteres, men også onsdag ble over en time av møtet brukt til å snakke om stoda i den lokale barnevernstjenesten, og konkrete tiltak som enten er satt i gang eller skal settes i gang.

«Ida» takker nei til ettervern

Under møtet fikk vi også vite at «Ida» nå er 18 år. Ifølge Bråtå er hun på særskilt avdeling i Bergen ungdomsfengsel.

– Vi har et stående tilbud til henne når hun kommer ut fra fengselet. Etter som hun er over 18 år kan hun selv velge om hun skal ta imot tilbudet om ettervern eller ikke, sier Bråtå.

Han sier at ved sist kontakt var beskjeden fra «Ida» at hun ikke ønsker ettervern.

– Vi skal uansett ha tilbud til henne stående så lenge det er mulig. Vi vil kunne gi henne hjelp til hun er 23 år. Det vet hun om, for det har vi vært tydelige på, sier Bråtå.

Vil beholde barna i egen kommune

Før Bråtå gikk i gang, minnet helse og omsorgssjef Nora Olsen-Sund politikerne om at kommunen skal lære av Ida-saken og ta sin del av ansvaret.

– Dette var vårt barn, men tilbakemeldinger fra fylkesmenn og andre kommuner viser at dette kunne skjedd i veldig mange barnevern. Ikke alle, men i mange, sa Olsen-Sund.

Så fortalte Bråtå om hvordan barnevernet jobber, hva som er satt i gang etter Ida-saken og hvordan stoda er.

Han fortalte at Karmøy har noen færre hastevedtak enn Haugesund, men ligger på nivå med Sandnes og Stavanger.

Han fortalte også at barnevernet har en ambisjon om at færrest mulig skal bli hasteflyttet ut av Karmøy.

– Vi vil gjøre det i egen kommune, bruke ressurser som nettverk og familie der det går. Vi vil ikke sende barn over hele Vestlandet og la de vente i ett år eller to. Men da må vi gjerne tørre og tenke nytt, sa Bråtå.

Systemer som snakker sammen

Bråtå forteller at avvikene skal lukkes innen 1. november. Nå går de veien sammen med blant annet fylkeslegen og fylkesmennene i de aktuelle fylkene for å få på plass det som er meldt inn.

Prosedyrer knyttet til bruk av tvang og politi oppgraderes.

– Vi har ikke vært flinke nok til å fange opp i vårt system når det har vært mye tvang slik som i denne situasjonen. Vi har blant annet hatt møte med politiledelsen og sagt hva vi tenker om bruk av tvang slik at vi kan ha en felles forståelse.

Også å få systemer som sikrer samhandling mellom barnevernstjenesten, politiet, spesialisthelsetjenesten og buf-etat er prioritert.

– Lytte til barna

Karmøy har også fått kritikk for dårlig brukermedvirkning.

– Her har fokuset, ikke bare hos oss, men i hele landet, blitt større. Å snakke med barna, høre hva de har å si, er noe av det viktigste. Det har vi gjort før også, men vi har ikke vært flinke nok til å skrive det ned, beklager Bråtå.

Flere politikere likte det de hørte om barns medvirkning, og Hilde Slotnes (SV) minnet også om at dette er lovfestet.

Barnevernet vil i 2017 blant annet jobbe mer med Barnevernsproffene som er ungdommer som har erfaring som bruker av barnevernet.

– Meld videre til oss

I forkant av onsdagens møte hadde tydeligvis medlemmene i utvalget fått en bekymringsmelding fra en psykologspesialist som gikk på en spesifikk barnevernssak.

Da var helse og omsorgssjefen raskt ute med en sterk anmodning til Karmøy-politikerne:

– Jeg anmoder sterkt om at dere som får henvendelser fra innbyggerne i en fortvilet situasjon, med sin opplevelse av det som skjer og selvsagt rett til å ytre seg, om å be dem ta kontakt med administrasjonen. De henvendelsene vi får har vi mulighet til å gå inn i og oppdatere oss på, og eventuelt se med nye øyne, men da må vi få beskjed om dem, sa Olsen-Sund.

– Gjør vårt beste hver dag

Slotnes lurte også på hva Bråtå mente som burde gjøres for at barnevernet i Karmøy skal kunne bli enda bedre.

Kompetanse og ulike måter barnevernet skal heve kompetansen hadde tidligere vært nevnt.

– Dere må tro meg når jeg sier at barnevernet i Karmøy, både nå og de som var der før jeg begynte, virkelig har gjort det de mente var det beste, og at de ansatte gjør sitt absolutt beste hver dag. Vi jobber beinhardt for at det skal bli godt nok, sa Bråtå.

– Også i Ida-saken gjorde de ansatte sitt beste og det de mente var best for «Ida». Vi ser nå at det ikke var godt nok, men der og da gjorde de sitt beste, fastholdt Bråtå.

Utskiftning

Han sa også at kompetanse er det viktigste barnevernet kan bygge.

– Vi må få til stabilitet, kompetansen må ikke slutte, sa han.

På direkte spørsmål svarte han at barnevernet har en del unge mennesker som av naturlige årsaker, som permisjoner og reduserte stillinger, gir en del utskiftning.

– Det har vært en viss «turnover» det halvannet året jeg har vært her. Man bruker lang tid på opplæring, mange skiftes ut for tidlig, og jeg skulle gjerne vært der det statlige barnevernet er, med mer erfaring. En av måtene vi løser det på er å åpne opp for andre yrkesgrupper enn barnevernspedagoger og sosionomer, fortalte Bråtå.

Målet er å tilby en spennende jobb der en ikke blir overarbeidet og der man stadig tilegner seg ny kompetanse, slik at de unge blir lengre i jobben.

Erstatningskrav?

FrPs Nina Ve Sæbø lurte på om det er flere andre potensielle Ida-saker som kan komme opp.

– Kan det komme andre og kan det komme erstatningskrav?

– Jeg kan garantere at vi gjør vårt beste for at det ikke skal skje. Det er mange krevende saker og vi jobber for at barnet får en hjelpen de trenger. Hvis jeg har en sak, vil jeg ta kontakt med ledelsen i kommunen, slik jeg også gjorde før Ida-saken kom ut av skapet i fjor høst.

Artikkeltags