– Vi gjorde vårt beste

Dagfinn Torstveit kjenner et behov for å imøtegå kritikken som har kommet mot avhørene i Birgitte-saken.

Dagfinn Torstveit kjenner et behov for å imøtegå kritikken som har kommet mot avhørene i Birgitte-saken. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Dagfinn Torstveit var Karmøy-lensmann da Birgitte Tengs ble drept i 1995. Nå er han lei kritikken mot avhørsmetodene.

DEL

BIRGITTE-SAKEN: I siste utgave av magasinet Plot kommer avhørsekspert Asbjørn Rachlew med knusende kritikk av avhørene som ble gjennomført med Birgitte Tengs' drapssiktede søskenbarn i 1997.

Rachlew sier tilståelsen ble manipulert fram, og at norsk politi jobbet for å sette grunnleggende menneskerettigheter til side – i flere saker den gang.

– Avhørene må bedømmes ut fra den kunnskapen vi da hadde om avhørsteknikker. Alle mine medarbeidere den gangen gjorde en svært samvittighetsfull jobb, sier Dagfinn Torstveit, som var lensmann på Karmøy.

LES OGSÅ:

Han mener det er naturlig at teknikker innen politiavhør utvikler seg, og viser til andre områder der også teknikken har blitt annerledes gjennom tidene.

– Hadde Napoleon gått til krig med samme taktikk i dag som han brukte den gangen, ville han blitt latterliggjort, sier han som ett eksempel.
Og:

– De medisinene som legemiddelindustrien anbefalte for noen år siden, trenger ikke lenger være fornuftige å ta. I dag er det Rachlew sier «god latin», men kanskje ikke om tjue år. Da søskenbarnet ble avhørt, gjorde vi vårt beste, sier han.

Tok kritikken tungt

Hovedavhøreren i Birgitte-saken var Stian Elle, som har fått massiv kritikk for måten tilståelsen ble brakt fram på.

– Jeg snakket mye med Stian, og jeg vet at kritikken gikk hardt innpå ham. Han satte sin ære i at han hadde gjort en skikkelig jobb, sier Torstveit.

Haugesunds Avis har vært i kontakt med Elles enke, som ikke ønsker å kommentere kritikken mot sin ektemann.

– Det er synd at vi ikke hadde videoopptak den gangen. Da kunne vi ha vist hvordan avhørene foregikk, sier Torstveit.

– Ett av de kritiske punktene går på uformelle samtaler som politiet hadde utenfor avhørsrommet. Mener du også de var innenfor spillereglene?

– De samtalene var ikke spesielle for Birgitte-saken. Slikt gjorde vi i mange saker, sier eks-lensmannen.

Grundig vurdert

Han forteller at Karmøy lensmannskontor gjorde grundige vurderinger før de gikk til pågripelse av det da 19 år gamle søskenbarnet.

– Vi vurderte hvilke følger en slik pågripelse ville få for Karmøy-samfunnet, og for familien til de involverte. Men uansett kom vi til at vi ikke hadde gjort vår plikt som politifolk om vi ikke pågrep ham, sier Torstveit.

Han understreker at han ikke tar stilling til verken skyld eller uskyld i saken, noe han mener er rettssystemets oppgave.

– Det endelige svaret på om en pågripelse er riktig eller ei, får vi etter at saken er avgjort i retten, og alle ankemuligheter er brukt opp, sier han.

Får støtte

Politimester Kaare Songstad i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt deler noen av synspunktene til Torstveit.

– Rachlew angriper metoden som ble brukt den gangen. Ny kunnskap gir nye metoder, og jeg vil påstå at det ville vært mer kritikkverdig om Politi-Norge ikke hadde endret avhørsmetodene etter den kritikken som kom, sier han.

Songstad mener at på den tiden var metoden verken ufaglig eller uetisk.

Artikkeltags