– En fantastisk måte å bli integrert på

FRIVILLIGHET: Eva Íris Eyjólfsdóttir har vært Karmøy kommunes frivillighetskoordinator i tre år. Etter nyttår flytter hun tilbake til Island.

FRIVILLIGHET: Eva Íris Eyjólfsdóttir har vært Karmøy kommunes frivillighetskoordinator i tre år. Etter nyttår flytter hun tilbake til Island. Foto:

Da Eva Íris Eyjólfsdóttir (36) kom til Karmøy for åtte år siden var hun gravid, uten jobb og norsk var fremmedspråk for henne.

DEL

KARMØY: – Frivillighet er en fantastisk måte å bli integrert på, og få nye tilknytninger og relasjoner. Det kan være en veldig fin mestringsarena når en kommer til et nytt sted, mener Eva Íris Eyjólfsdóttir.

Det fikk hun selv oppleve da hun for åtte år siden kom fra Island til Norge. Gravid med sitt andre barn satte Eva Íris kursen mot Åkrehamn uten jobbplaner og uten å kunne språket. Mannen hadde reist i forveien, og hun var derfor sikker på at det kom til å ordne seg.

– Den økonomiske krisen på Island var en liten del av flyttingen, men det som motiverte meg og mannen min til å flytte var eventyrlysten vi kjente på. Vi hadde lyst til å gjøre noe helt annet. Da han fikk jobbtilbud på Karmøy etter vi hadde vært i et bryllup, bestemte vi oss, forteller Eyjólfsdóttir.

Hun forteller på klinkende klar Karmøy-dialekt.

Språklige misforståelser

– Det var ikke så vanskelig å lære norsk. Vi lærer dansk på skolen på Island, så jeg kjente igjen flere ord. Men på Karmøy snakker vi jo dialekt, så det har til tider vært utfordrende, synes Eva Íris.

Små kulturforskjeller har til tider gjort hverdagen på Karmøy ekstra spennende, på et vis, synes Eyjólfsdóttir. Men kanskje aller mest kleint.

– Mange situasjoner har vært kleine og det har oppstått flere «løgne» misforståelser. Jeg tror mange har opplevd meg som veldig direkte. Det er vi ofte på Island, og jeg kan bruke en del sterke uttrykk. Men jeg har sett at hvis du byr på deg selv, da er folk i Karmøy veldig åpne. Det handler om å ikke ta seg selv for høytidelig og tåle at ting blir kleint, sier den islandske karmøybuen.

Eva Íris mener jobben hennes har vært en stor del av hvorfor hun lærte seg språket og hvordan hun på kort tid ble en ekte karmøybu.

– Jeg var også klar på at jeg ønsket at folk rettet på meg dersom jeg sa noe eller skrev noe feil. Du lærer ikke med mindre noen sier at du gjør feil. På Kiwi spurte jeg mange ganger om hvordan man skulle si ting, eller hva ting heter på norsk, forteller hun.

FRIVILLIGHETSKOMMUNE: Karmøy kommune ble kåret til «Årets frivillighetskommune» i 2018.

FRIVILLIGHETSKOMMUNE: Karmøy kommune ble kåret til «Årets frivillighetskommune» i 2018. Foto:

Hektisk jobb

Etter permisjonstid med minstemann fikk Eva Íris jobb som frivillighetskoordinator hos Røde Kors. Så gikk veien videre inn i en ny post med fokus på frivillighet. Som Karmøy kommunes frivillighetskoordinator de siste tre årene, har Eva Íris hatt mye å henge fingrene i.

– Til tider har det vært veldig hektisk. Min jobb er å bedre samarbeidet med frivillige organisasjoner. Internt i kommunen, med kommunen og på tvers av organisasjoner. Jeg synes det er kjekkest av alt når jeg ser organisasjonene samarbeide på tvers og når de finner styrken i hverandre. Da får jeg frysninger. Når innbyggere får tilbud som organisasjonene eller kommunen ikke klarer å lage alene er det helt fantastisk, synes Eva Íris.

I 2018 ble Karmøy kommune kåret til «Årets frivillighetskommune». Eyjólfsdóttir har klare tanker om hvorfor frivillighet går så godt på Karmøy.

– Karmøybuen er opptatte av å gjøre sitt nærmiljø til det beste det kan være. Frivillighet er en del av utrolig mye av det som skjer, selv om ikke alle tenker på seg selv som frivillige, sier hun.

HILSEN: Eva Íris' barn har tegnet og skrevet en hilsen til mammaen sin på whiteboardet på kontoret i rådhuset.

HILSEN: Eva Íris' barn har tegnet og skrevet en hilsen til mammaen sin på whiteboardet på kontoret i rådhuset. Foto:

– Hjem er hjem

Nå har Eva Íris og familien pakket sammen huset på Åkra. Sønnen Thorir Svan (8), datteren Svala Kristin (12) og mannen Thrøstur har allerede flyttet tilbake til Island for å rekke skolestart.

– Vi sa alltid at vi ville holde på her mens det var gøy og vi ikke savner familien for mye, sier koordinatoren.

Eyjólfsdóttir fortsetter i Karmøy kommune fram til nyttår, og er for tiden alene i hjemmet.

– Jeg savner dem jo, men jeg tenker at det nok er mange som kjenner på at de ikke får sett barna nok. Turnusarbeidere er det for eksempel mange av på Karmøy, sier Eva Íris.

Hun legger ikke skjul på at det blir godt å komme hjem igjen til Island. Men først skal hun gi jernet de siste månedene i Karmøy kommune.

– Det er noe med det. Hjem er hjem. Jeg trekkes mot familien, sier Eyjólfsdóttir.

Tilbake uten plan

– Hva skal du gjøre på Island?

– Godt spørsmål. Tiden vil vise. Jeg har ikke gitt meg selv tid til å tenke på det. Det har vært så mye som har skjedd her. I Reykjavik detter jeg rett inn i frivillighetsorganisasjonene jeg har vært engasjert i før. Jeg er takknemlig for årene på Karmøy. Jeg har vokst mye på de og kommer alltid til å ha de med meg, sier hun.

Eva Íris Eyjólfsdóttir er derfor ikke redd for at hun ikke skal få jobb på Island. Å flytte til et sted uten jobbplaner har hun jo også gjort før.

– Og det ordnet seg jo den gangen.

Artikkeltags