HAUGESUND: Tallet 777 stammer fra Statistisk sentralbyrås statistikk fra 2019, som viser at 115.000 barn her i landet kommer fra familier som lever under det som av EU defineres som «lavinntektsgrensa».

Hos velferdsavdelingen til Frelsesarmeens Korps i Haugesund, jobbes det iherdig for å ha klart et tilbud hver fredag.

– Hver uke henter vi matvarer fra Matsentralen i Sandnes. Dette fordeler vi på våre to velferdstilbud her i nordfylket, i Kopervik og Haugesund. Når fredagen kommer åpner vi dørene i Skjoldavegen klokken 11. Da serveres det et varmt måltid. Her er det primært de som lever på gata som er i fokus. Når de går får de, som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat hjemme, tilbud om å få med seg en pose med matvarer, sier Bjarnason.

Brukerne kan også søke om rekvisisjon hos Fretex.

Kaster brannfakkel

Klokken 13 åpner så tilbudet til en annen viktig gruppe «fattige». Familiefolk stiller seg i kø, de fleste med utenlandsk bakgrunn.

– Vi har rundt 80 personer som bruker vårt velferdstilbud på fredager. Dette er familiefedre eller mødre som ofte har sultne barn hjemme. Jeg skulle ønske at flere innfødte også tok kontakt med oss, men det ligger en terskel der som er vanskelig å komme over. Det sitter en skamfølelse i de fleste, som er vanskelig å overkomme. Vi i Frelsesarmeen har drevet med denne type velferdsarbeid i 125 år nå og ser at behovet fortsatt er stort. Nå er det på høy tid at vi gjør noe med dette. Vi kan ikke lenger la fattigdom gå i arv, sier korpslederen og kaster med det en brannfakkel inn i storsamfunnet.

Høye strømpriser og stigende matpriser bekymrer de aller fleste av oss i dag. Korpslederen hører brukerne av Frelsesarmeens velferdstilbud snakke mye om disse utfordringene, men har foreløpig ikke merket noe ekstra pågang som følge av dem.

Det tror han skyldes at mange av brukerne allerede mottar bostøtte fra kommunen og at trengende nordmenn kvier seg mot å vise offentlig at de trenger hjelp til å overleve.

– De føler de er en byrde og kjenner mye på skamfølelse. De grubler mye på hva de har gjort galt her i livet og hvorfor de har havnet i denne situasjonen. Jeg mener vi som storsamfunn gjør for lite for å få orden på fattigdomsproblemet. Vi må finne ut hva som gjør at så mange mennesker er i en slik krisesituasjon. I dag bruker samfunnet mye ressurser på akutthjelp, men vi gjør for lite for å forebygge fattigdomsproblemet. En av de største utfordringene er at barn fra fattige familier tror det skal være sånn og derfor ikke klarer å ta steget ut av fattigdommen når de selv blir voksne, sier Bjarnason.

500.000 under grensen

Sammen med kona Birna Dis Vilbertsdottir, kom han først til Norge og Bergen i 2009.

Etter ett år på Vestlandet flyttet de til Moss og Vestfold, der de begge fikk offisersutdannelse i Frelsesarmeen.

I 2013 flyttet familien tilbake til Island, men etter sju år i hjemlandet trakk nye utfordringer dem tilbake til Norge og Vestlandet. I dag er de begge kapteiner i armeens rangssystem. I august i fjor ble Bjarnason ansatt som korpsleder i Frelsesarmeen i Haugesund.

– Om vi skal sammenligne Island og Norge, vil jeg si at mye er likt. Den største forskjellen er at vi ikke har opiatmisbruk på Island, og at rusmisbrukere ikke er så synlige i samfunnet som i Norge. Prosentmessig lever cirka like mange av innbyggerne på Island i fattigdom, som i Norge, sier korpslederen.

De ti siste årene har antallet fattige i Norge økt med 100.000 mennesker. I treårsperioden fra 2011 til og med 2013, var 8,6 prosent av alle nordmenn under fattigdomsgrensen. Dette utgjorde cirka 402.000 mennesker.

Fem år senere hadde andelen som levde under fattigdomsgrensa økt til 10,1 prosent, over 504.000 mennesker.

Alt går til velferd

Hannes Bjarnason er også opptatt av at lavinntektsfamilier også får mulighet til å ta ferie om sommeren.

– Dette er noe vi jobber mye med å få på plass og ser at mange nok vil ha behov for og ikke minst glede av. Forskjellene i samfunnet når det gjelder ferie, kommer oftest til uttrykk når skoleelever samles igjen og de voksne spør om de har gjort noe kjekt. Da er barn fra lavinntektsfamilier ofte svar skyldig, sier Bjarnason.

Han opplyser at Frelsesarmeen søker flere legater og støtteordninger for å få en ferieløsning på plass for lavinntektsfamiliene, og at dette foreløpig ikke er et tilbud de kan formidle til sine brukere.

– Det folk uansett skal vite, er at når de gir penger til Frelsesarmeens julegryte eller på andre måter støtter vårt arbeide økonomisk, så går pengene uavkortet til vårt velferdstilbud. Omkostninger med arbeidet vi gjør, tar vi fra andre budsjetter, avslutter korpslederen i Haugesund.

Professor, Henrik Zachrisson, ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO, leder et stort EU-prosjekt som skal se på årsaker til sosial ulikhet i barns språkutvikling og skoleprestasjoner, ved å se på faktorer i barns oppvekstmiljø og i familien.

Forskningsprosjektet går over fem år og skal være ferdig i 2024.

– Påvirker skoleprestasjoner

– Fattigdom har en direkte påvirkning på skoleprestasjoner og leseutvikling over tid. I tillegg ser vi at læringsutbyttet også påvirkes indirekte på grunn av blant annet høyere skolefravær, sier han til nettstedet forskning.no.

Zachrisson har også i sin forskning sett nærmere på sammenhengen mellom familieinntekt og adferdsvansker hos små barn.

– Vi så at når familiene får dårligere råd, så økte adferdsvanskene hos barna. Det var utagerende adferd, men også tilbaketrekning. Når familiene fikk bedre råd, så forsvant også adferdsvanskene, sier han.

Zachrisson mener at vi foreldre ikke trenger å vente på hans forskningsresultater, for å gjøre en forskjell i hverdagen:

– Vi som foreldre kan lage en kultur som inkluderer alle barn, også de som har dårlig råd.