Gå til sidens hovedinnhold

Kasus Haugaland Kraft – betraktninger og innsyn

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utgangspunkt

Tidlig i forrige måned kunne vi lese i Dagens Næringsliv at Haugaland Kraft (Haugaland Kraft Nett) ved årsskiftet markerte seg med et saftig påslag på nettleien mens andre større kraftselskaper annonserte reduksjon. Informasjonen var hentet fra fagorganet Europower Energi.

På oppfordring kom Haugesunds Avis (den 24.01.21) med en redegjørende artikkel om hvorfor Haugaland Kraft Nett – bokstavelig talt – gikk motstrøms og økte nettleien kraftig mens flertallet av landets største kraftselskaper reduserte nettleien, til dels med betydelig reduksjoner. Her må en ha i mente at dette ikke gjelder kraftpriser, men prissetting innen den monopoliserte nettleien.

Les også

Derfor økte nettleien på Haugalandet mens den gikk ned andre steder

Det er ingen lett oppgave å redegjøre for prisdannelsen i kraftmarkedet. Det gjelder også for nettleien med sine mangfoldige prisregulerende elementer. Til tross for det, leverte Haugesunds Avis en god og detaljert forklaring, - en fakta-referanse som kan nyttes når samme tema kommer opp på nytt.

Delkonklusjoner

Haugesunds Avis (HA) sin saksforklaring var en ren fakta-framstilling, uten antydning av kritisk analyse. Dette er påfallende, men ikke overraskende. Dessverre er det slik at vår regionsavis ikke utmerker seg på området kritisk samfunnsanalyse.

Som det tydelig kom fram i HA sin artikkel, er prissettingen av nettleien komplisert, - både detaljstyrt og offentlig regulert. Av dette kan vi trekke følgende slutninger:

- Detaljene skygger for de krefter som står sentralt i prisdannelsen.

- Kompleksiteten bidrar til at Haugaland Kraft (HK) er et administrasjonstyrt selskap. Dette forsterkes av det forhold at selskapet har kommunale eiere. (På dette området har jeg selv mangeårig erfaring som leder av en bedrift med kommunale eiere).

- HK har i likhet med andre kraftselskap et regionalt monopol med hensyn til fastsetting av pris på nettleie. Monopolister preges av følgende: De er lite kostnadseffektive og har en lei tendens til å velte sine merkostnader over på kundene.

Rollespillet bak forhenget

For å kunne avdekke de sentrale og strukturelle prispåvirkende kreftene som styrer nettleien, bør vi bruke politiets kjente metode: Følg pengene, se hvordan pengene fordeles og kartlegg motivene hos de involverte!

Våre folkeeventyr formidler både moral, umoral og evige sannheter. I ett av dem får vi vite at bjørnen, ulven og reven en gang i året møttes under et lindetre der de var åpenhjertige og fortalte hverandre sannheter. I eventyret satt en ung mann oppe i lindetreet og lyttet til det som ble sagt.

Overført til dagens situasjon inviterer jeg til et tenkt nettmøte i januar 2021 mellom:

- Bjørnen (Statnett/NVL) = Stats-bjørnen

- Ulven (Haugaland Kraft/ Haugaland Kraft Nett = HK-ulven

- Reven (representant for de kommunale eierne i HK) = Kommune-reven

Alle de tre aktørene er på direktørnivå.

Nettmøtet åpner:

- HK-ulven: Velkommen til dette nettmøtet. Jeg inviterte dere til denne sammenkomsten for å gi dere en oppdatering. Ved å møtes på denne måten står vi også friere, her skrives ingen referater.

Så til saken: Med virkning fra 1. oktober i fjor økte vi nettleien med et påslag som utgjør kr 640 per år for en gjennomsnittlig privatkunde med et årlig forbruk på 20.000 kwh. Dersom vi ganger dette opp med vårt kundetall på 84.380 kunder, betyr det at vi ved dette påslaget alene har dratt inn om lag 54 millioner fra våre kunder.

- Stats-bjørnen: Dette høres bra ut, tatt i betraktning at vi på statlig side skal ha 67 % av denne økningen. Men la det være sagt, vi har mye å bruke pengene på: Linjeutbygging, kabler til utlandet, grønne sertifikater, Enova, etc.

- Kommune-reven: Vi støtter selvsagt prispåslaget ettersom 33% bidrar til å øke driftsresultatet i Haugaland Kraft. Jeg tillater meg å minne om at vi kommunale eiere forventer utbytte på 60% av kraftselskapets årsresultat. Jeg skulle forresten hilse og takke fra største eier, Karmøy kommune, som bokførte et utbytte på over 95 millioner for regnskapsåret 2019. I langtids-budsjettet har kommunen vært forsiktig og budsjettert med et årlig ut bytte i overkant av 78 millioner.

- Stats-bjørnen: Karmøy kommune er vel også en stor kunde hos Haugaland Kraft?

- Kommune-reven: Nei, Karmøy kommune har ikke kjøpt el-kraft av Haugaland Kraft på mange år. Prisen er dessverre for høg.

- Stats-bjørnen: Hvordan reagerer folk på det paradokset at største eier ikke er kunde?

- Kommune-reven: Folk flest er heldigvis ikke klar over dette. De er mer opptatt av det siste prispåslaget til Haugaland kraft. Folk blir stadig mer opptatt av pris og ser at kraftselskapet aldri er å finne blant de mest prisgunstige. Forleden nevnte en av mine kolleger at kraftselskapet til og med shoppet inn billig kraft fra andre produsenter for å betjene sin kontorbygning med varme og lys. Stemmer det?

- HK-ulven: Det siste spørsmålet ønsker jeg ikke å svare på. Når det gjelder folks reaksjoner på vårt prisnivå har vi et mottrekk: Vi deler årlig ut en del penger til idrettslag og andre aktører innen vårt markedsområde. Kall det gjerne avlat, men det virker.

For øvrig er det viktig at vårt selskap, for vår egen del, sitter igjen med en god resultatmargin. Vi må ikke bare kunne tilby konkurransedyktige lønninger, men også kunne engasjere oss i supplerende bransjeaktiviteter som krever risikokapital. Dette innebærer at administrasjonen vokser.

- Kommune-reven: Betyr det at dere i Haugaland Kraft driver administrativ og økonomisk kryss-subsidiering?

- HK-ulven: Nei, det gjør vi ikke bevisst, men der vil selvfølgelig være noen gråsoner.

- Kommune-reven: Sett fra mitt ståsted er det skremmende å se at staten forsyner seg så grådig av nettleien. Her er det vel også duket for et folkeopprør slik vi har sett når det gjelder bompenger.

- Stats-bjørnen: For det første, vår rolle er å inndra de avgifter Staten har pålagt oss. Dessuten vil jeg minne om det kjente sitatet fra vår tidligere markante finansminister og direktør for Norges bank, Erik Brofoss: «Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det».

Oppsummering

Vi nordmenn er heldig stilt som har store naturgitte kraftressurser. Dette er nasjonale grunnverdier som skal komme den enkelte husstand økonomisk til gode. Vi føler at dette er riktig, ikke minst fordi vi bor i et land med kaldt klima. Derfor preller det av når vi blir fortalt at kraftprisene i Norge er vesentlig billigere enn i andre land.

Vi skal også være takknemlig for at kontrollen av kraftressursene stort sett er forankret gjennom nasjonalt og lokalt eierskap.

Det forhindrer ikke at vi må ha et kritisk blikk på aktørene i kraftmarkedet. Som vi ser i kasus Haugaland Kraft, styres prissettingen av en troika som alle har interesse av å holde kraftprisen på et høgt nivå. Bremsekreftene er svake. Som en effekt av dette har el-avgiften økt med over 40% siden 2013.

I HA sin artikkel kan vi lese at de største kraftselskapene legger seg opp til NVE sitt maksimalnivå for tillatt pris på nettleie, og at NVE dessuten forventer dette. Derved oppstår et priskartell på et monopolisert marked som er underlagt sterk offentlig regulering. Dersom et slikt prismessig samarbeid hadde blitt avdekket på privat sektor, ville Statens pristilsyn aksjonert umiddelbart.

En øvre prisgrense fastsatt av NVE blir illusorisk når den i realiteten er normdannende. Til sammenlikning: Stortinget fastsetter en øvre grense for kommunal eiendomsskatt, så er det opptil den enkelte kommune å legge nivået.

Haugaland Kraft er den regionale «elefanten i rommet» som med sin lange snabel finner vegen til sine kunders lommebøker og suger til seg penger for sin høgt prisede energilevering, pluss store avgifter til offentlige formål.

Vi bør også stille oss spørsmål om det er sunt at eierkommuner lar utbytte gå inn i driftsbudsjettet. Et stort utbytte fra HK kan dekke over ineffektiv kommunal drift. Kommunens driftsregnskap ville bli mer «sannferdig» dersom hele aksjonærutbyttet ble satt i et fond etter modell fra Statens pensjonsfond utland. Fra dette fondet skulle, under normale forhold, kun avkastningen bli brukt til kommunal drift.

Kommentarer til denne saken