TYSVÆR: Firmaet Norwegian Seafarming ønsker å bygge et landbasert oppdrettsanlegg i Ramsvika i Yrkjefjorden.

Etter planen vil anlegget dekke rundt 30 mål.

Det vekker uro blant naboene.

Fant det perfekte stedet

– Vi håper dette aldri blir noe av, sier Randi og Egil Madsø.

Ekteparet kjøpte hytte i Ramsvika i mai 2020.

Den ligger anslagsvis 350 meter fra området oppdrettsanlegget planlegges å ligge.

– Vi ønsket oss en fredelig plass med nærhet til sjø, forteller Randi.

Her fant haugesunderne det de lette etter.

– Vi stortrives. Vi bor i byen og har travle dager. Når vi kommer inn hit, senker vi skuldrene og nyter stillheten, sier hun.

Føler idyllen trues

«Oi, hva er dette?» tenkte Egil da ekteparet så planene for oppdrettsanlegget i fjor høst.

– Vi ser jo den enorme inngripenen dette er. Vi er bekymret for anleggsperioden med støv og støy. De skal sprenge vekk veldig mye masse, sier Egil.

– Og på sikt er vi jo redde for å miste det at det er så fredelig her, dyrelivet og sjøen, legger kona til.

Å leve med usikkerheten er ikke kjekt.

– Vi gleder oss litt til det blir avklart. Til vi vet mer, sier Randi.

Frykter utslipp

Grunneier Johannes Stølsvik og hytteeier Antoni Thorsen tar Haugesunds Avis med ned til området hvor oppdrettsanlegget planlegges å ligge.

Begge bekymrer seg for fjorden, et ganske unikt fiskested.

– Dette er en av få fjorder i Norge som går mot vest. Det er et poeng fordi fisken går mot vest når den skal til havs. Og da stoppes den her. Derfor er det alltid mye fisk her, forklarer Thorsen.

Anlegget skal pumpe vann fra fjorden og inn i tankene hvor fisken er, og så gjennom et filter og slippe det ut i fjorden igjen.

Thorsen er helt sikker på at det kommer til å bli utslipp.

– Man drar med seg forurensingen fra tankene, sier han, og mener at filtrene på markedet i dag ikke er gode nok til at de fjerner alle avfallsstoffene.

Frykter støy og verditap

Fiskeplassen er en av grunnene til at Thorsen kjøpte hytte her i 2019.

– Og så er det en rolig plass med rikt dyreliv. Her er det ingen som forstyrrer når du drikker morgenkaffe på verandaen, forteller han.

Han venter seg støy både i anleggsfasen og driftsfasen hvis planene gjennomføres.

– Området her og hytta blir mindre verdt enn per i dag. Det synes jeg er trist. Vi har gjort mye for å få opp standarden og hadde helst sett at vi fikk pengene igjen den dagen vi ikke klarer å være her mer, sier han.

Truer turistnæringen

Johannes Stølsvik vokste opp i Ramsvika og overtok slektsgården i 1997.

Han har blant annet investert i to rorbuer som han leier ut, for det meste til tyske fisketurister.

– De kommer fordi det er fredelig her og for å fiske, sier han.

– Hva vil dette anlegget ha å si for deg?


– Det kommer an på hvor mye støy og forurensing det blir, svarer han og legger til:

– Jeg er mest bekymret for det som kommer til å gå ut i fjorden. Den er sårbar. Dette er en fjordarm. Her er det lite sirkulasjon.

Stølsvik mener at et slikt anlegg heller burde ligge ved åpent hav.

– At de vil plassere det her, er litt uforståelig, sier han.

Forstår bekymringen

Svend Anton Maier er eier av Stavanger-baserte Norwegian Seafarming.

– Jeg skjønner naboene som nå har en veldig idyllisk, fin fjord. At de er bekymret, har jeg full forståelse for, sier han.

Maier forteller at prosjektet er et forsøk på å gjøre fiskeoppdrett mer miljøvennlig.

I et landbasert anlegg flyttes aktiviteten opp i kar på land.

– Da kan man rense avfall på land og ha kontroll på rømming og unngå at tamlaks og villaks går sammen. Man får mye mer kontroll enn når merdene ligger ute i sjøen, sier han.

Minst mulig skjemmende

Tomten anlegget planlegges på, er allerede regulert for industri. Den har, ifølge Maier, blitt brukt til opplag av offshore-enheter tidligere.

Anlegget vil bestå av 18 fiskekar som har en diameter på 28 meter og er ti meter høye.

Målet er å gjøre anlegget minst mulig skjemmende.

– Vi prøver å bygge et anlegg som er så skånsomt som overhodet mulig. Aktiviteten skal foregå innendørs. Vi jobber hardt med å begrense alt av støy, men det kommer selvsagt en fase hvor anlegget bygges og masse må tas ut.

Leter etter bedre rensing

Anlegget vil ha to inntak av sjøvann. Ett på 40 meters dyp som benyttes sommerhalvåret, og ett på 80 meters dyp som benyttes vinterhalvåret.

– Begge ligger under lusebeltet, slik at vi unngår luseproblematikk, forteller Maier.

Før vannet går ut i fjorden, skal det gjennom et filter.

– Vi jobber kontinuerlig med renseteknologi. Veldig finmaskede trommelfilter skal rense vannet. Dette er den beste teknologien som finnes til nå. Vi leter etter enda bedre løsninger, og skal til enhver tid ha den beste teknologien på dette feltet, sier Maier.

Erkjenner utslipp

Vannet slippes deretter på 100 meters dyp.

– Det vil være utslipp. Noen salter vil slippe ut. Det er viktig å få fram at vannet blir renset på land. I en vanlig fiskemerd går alt ut i fjorden, påpeker han.

– Hadde det ikke vært bedre å plassere et slikt anlegg ute ved åpent hav?

– Det er ikke bare å plassere et slikt anlegg hvor som helst. Vi har brukt et år på finne en egnet tomt, hvor det er arbeidskraft og man får en fornuftig logistikk, svarer han.

Håper på tillatelse

– Har du troen på at dere får anlegget godkjent?

– Huff … jeg håper at vi får lov til å skape noe på denne tomta. Vi har jobbet med det i to år. Til syvende og sist er det andre som avgjør.

Maier avslutter med å si at hvis planene realiseres, vil det gi både arbeidsplasser og inntekter til kommunen.

Ønsker strenge krav

Næringssjef Asbjørn Moe i Tysvær kommune forteller at kommunen har lagt reguleringsplanen ut til høring.

– Vi tar ikke stilling før uttalelser har kommet inn. Parallelt har vi gitt uttale til konsesjonssøknaden som ligger i fylket, sier han.


Moe opplyser at i begge sakene er kommunen tydelig på at det ønskes strenge krav når det gjelder utslipp.

– Det vil uansett ikke være fare for Yrkjefjorden, for tilstanden der er kjempegod. I vår uttalelse sier vi at dét skal den fortsette å være. Vi ønsker ikke å gå fra kjempegod til god, sier han.

Utover det synes næringssjefen at arbeidsplasser i havbruksnæring er positivt.

– Det er bra for både landet og regionen, sier han.