Å debattere klima, Norsk olje og gassproduksjon uten å ta med teknologibegrensinger og økonomiske konsekvenser blir for snevert.

Jeg er klar over at de fleste politiske parti og politikere tar ombuds-oppdraget på alvor, men jeg savner helhetlig tenking og handling når situasjonen krever det.

Klima på kloden har så langt tilbake vi har noen kunnskaper om vert dynamisk med betydelige og mindre betydelige klima og temperatur svinginger som har ført til store naturkatastrofer. I dagens debatt kan en få inntrykk av at disse prosessene har opphørt og blitt statiske, og at man kun står igjen med menneskets påvirkning som årsak.

I den globale klimadebatten er det Vesten mot resten. Vesten representerer ca. 20 % av jordens befolkning.

I EU sin klimapakke er det bl.a. foreslått CO2 toll på import, og økning av CO2 avgifter. Sistnevnte er noe også bl.a. Norge har varslet.

Til nå har Sveits sagt nei til slike avgifter. Klimapakken er kompleks og vil medføre enorme kostnader. Dersom den gjennomføres, kan den få betydelige konsekvenser også for Norge, bl.a.;

n\u0009CO2 toll på varer (bl.a. aluminium ) vil føre til nedleggelser eller utflagging, og på sikt kan dette også skje i EU.

n\u0009Etablering av et nytt kostbart EU byråkrati for å administrere planen, og som Norge må være med på å finansiere.

n\u0009Være med og betale for støtteordninger for den delen av befolkningen i EU som får økonomiske vansker som følge av klimaplanen.

Utover ovennevnte vil det komme mottiltak bl.a. fra USA og Kina, der EU til slutt vil sitte igjen som taperen.

Det eneste som oppnås er utflagging av arbeidsplasser, arbeidsløshet, sosial uro og ingen klimagevinst.

Videre krever resten av verden at vesten (de rike) betaler dem 100 milliarder US dollar årlig til en «grønn» omstilling.

Utenom kjernekraft er det ingen kommersielle energikilder som kan måle seg med energitettheten til fossil energi. Sistnevnte har tyve ganger høyere energitetthet sammenlignet med et batteri.

For å eksemplifisere dette kan vi ta et bilbatteri på 500kg, fulladet kan en bil med dette batteriet kjøre ca. 600 km. Samme bil med dieseltank og 500 kg diesel kan kjøre minst 14.000 km (selv om en forbrenningsmotor har vesentlig lavere virkningsgrad en en elektrisk motor).

Dagens batteriteknologi har derfor et stykke å gå før den innehar en energitetthet som kan konkurrere med fossil energi, noe som også i aller høyeste grad gjelder for grønn hydrogen og ammoniakk.

Går vi noen tiår tilbake, var tittelen klimaforsker relativt lite kjent og brukt, mens det i dag kan høres ut som det er gått inflasjon i den.

Spesielt gjelder sistnevnte når man leser riksaviser, hører på radio og ser på TV.

Journalister og politikere refererer til, eller opptrer som klimaspesialister, der svarene på de fleste katastrofer i verden unisont forklares (uten nyanser) med at de er varslet og forårsaket av klimaendringer.

Faktum er at det er et fåtall mennesker i Norge som har en samlet og tverrfaglig kunnskap om noen av de kompliserte prosessene som påvirker klima.

Årsakene bak ulike naturkatastrofer- og hendelser er sammensatt, og det blir for enkelt og overfladisk å kun vise til klimaendringer.

Som en digresjon kan nevnes at da vår tidsrekning startet, antas det at vi var rundt 200 millioner mennesker på kloden. I dag er vi ca. 7,8 milliarder, og har «grafset» til oss, endret topografi og fortrengt vegetasjon og andre skapninger.

Dersom den årlige befolkningsøkingen er på 1 %, vil befolkningen fordobles hvert 70 år.

Det blir da litt platt når man umiddelbart etter en hendelse ser og hører «klimaforskere» står frem og erklærer klimaendringer som årsak. Det er en viss forståelse for at de må selge et budskap for å få inn penger, men det er grenser for hvor langt man kan gå før man undergraver tilliten til den frie, objektive forskningen.

Går man langt nok, kan det snart sammenlignes med enkelte religiøse grupper som sier alle katastrofer og alvorlige hendelser er forutbestemt, og finner dekning for dette i sinne hellige skrifter. Feil diagnose fører til feil medisin.

De viktigste budene for å redusere CO2 utslipp (redde kloden) er å få ned forbruk og energiforbruk, samt en radikal omfordeling av ressursene, og sist men ikke minst, redusere befolkningsveksten.

Å bare diskutere olje- og gass relatert til klima er det samme som å diskutere en liten flis i en stor kreftsvulst, uten å diskutere svulsten.

Det er også en demokratisk utfordring at de ulike oppfatningene om CO2 virkningen på klima ikke kan bli diskutert av fagfolk (også historikere) offentlig på TV, radio og riksdekkende aviser, uten at det er media som velger ut hva som er rett og galt (slik vi ser i dag).

La folk få høre fagfolk med ulik innfallsvinkel diskutere, og så får de selv ta stilling til, og gjøre sine egne oppfatninger. Det er en tvilsom presseetikk å utestenge de som stiller spørsmål, spørsmål der de som stiller dem mener de er dokumenterbare og vitenskapelig underbygget.

Til tross for massive angrep på olje- og gassindustrien og de som jobber der både fra media, venstrepolitiske miljø og klima ekstremister, er det et massivt flertall i det norske folk for å fortsatt lete etter, og produsere olje og gass.

Historisk er det industriell- og teknologiutvikling som har møtt de utfordringer vi har stått overfor.

På samme måte vil fremtidige utfordringer også bli løst, (bl. a. av de med kjeledressen på), og ikke hos dem som går på klimaseminar i Oslo og andre steder i verden og spiser vegan burger.