HAUGESUND: Det sier viseadministrerende direktør Synnøve Seglem.

– At regjeringen engasjerer seg i grønn skipsfart burde være en selvfølge, men det er viktig at så mange rederier som mulig er positive til og vil hjelpe til, sier Seglem.

LNG-motorer (drevet av flytende naturgass) gjorde sitt anløp inn i skipsverdenen på det tidligere 2000-tall. I dag har Knutsen OAS 11 skip som frakter flytende naturgass og bruker deler av lasten som drivstoff.

– Enorm forskjell

I takt med utviklingen har skipene blitt mer energieffektive, og siden 2016 har Knutsenflåtens naturgass-skip redusert forbruket av drivstoff med 28 prosent. Sammenlignet med forbruket fra 2004, er det en reduksjon på 68 prosent.

Det er en enorm forskjell. Det positive er jo selvfølgelig at det blir mindre utslipp, men vi kan ikke legge skjul på at reduksjon i drivstoffkostnad også spiller en positiv rolle for rederiet. Det gjør oss også mer attraktive for befrakterne som betaler for drivstoffet, forteller Seglem.

Motorer drevet av flytende naturgass slipper ut 25–30 prosent mindre av klimagassen CO₂, og 85 prosent mindre av de helseskadelige NOx-gassene. LNG-motorene har heller ikke svovel- eller partikkelutslipp, opplyser snl.no.

Knutsen OAS har i dag 46 skip som seiler rundt om i verden, samt fire nye LNG skip og tre bøyelastere som skal leveres fra Kina og Korea de neste årene.

Omsatte for 6,9 milliarder

Reduksjonen i CO₂-utslipp de siste året skyldes ifølge Seglem en bevisstgjøring om bord hvert enkelt skip. Mindre tomgang, og mer «drifting» er en del av oppskriften.

Drifting er en metode der motorkraften skrus ned til et minimum og skipet flyter med strømmen når forholdene tillater det.

– Vi bestemmer ikke alltid farten på skipene våre, men vi jobber aktivt for å bevisstgjøre forbruket vårt om bord, forklarer Seglem, som også er styreleder i Haugesund Rederiforening, nestleder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland og styremedlem i Norges Rederiforbund.

LES OGSÅ: I 109 år har mennene styrt. Nå overtar en kvinne.

Knutsen Gruppen omsatte i fjor for 6,9 milliarder kroner, og kommer til å fortsette å bruke store ressurser på videreutvikling av teknologi som kan bidra til lavere utslipp, sier Seglem.

 

Nye arbeidsplasser

Utslippene innen fiske og sjøfart faller under kategorien ikke-kvotepliktig sektor, hvor transport i dag står for 50 prosent av utslippene. Nettopp derfor er det mye å hente innen skipsnæringen, mener stortingsrepresentant Terje Halleland (Fremskrittspartiet, energi- og miljøkomiteen).

– I tillegg til gevinsten ved reduserte utslipp, legger vi opp til å styrke skipsfartsnæringen ved at det legges til rette for å utvikle ny teknologi som har stort potensial for bli eksportert til andre land. Dette er inntekter som kan komme hele næringen til gode og som kan bety mye for utviklingen av nye arbeidsplasser i Haugesund, forklarer Halleland.

Fungerende ordfører i Haugesund May Britt Vihovde (Venstre) mener at tiltakene som blir iverksatt i kjølvannet av regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart vil ha en positiv virkning på den «maritime hovedstaden Haugesund» i form av flere arbeidsplasser innen leverandørindustrien med maritim kompetanse.

– Vi er ekstremt utålmodige på å få til det grønne skiftet. Vi har klart å omstille oss fra sildefiske til olje, og nå er det kanskje tid for fornybar energi og en grønnere skipsfart, sier varaordfører Vihovde.

Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart

Mål: å halvere utslippene fra fiske og sjøfart innen 2030 og styrke skipsfartsnæringen.

Tiltak: redusere utslippene fra offshorefartøy, cruiseskip, lasteskip, ferger og hurtigbåter.

Ønsket langsiktig virkning: at utviklingen av ny og klimavennlig teknologi skyter fart, som igjen har stort potensiale for å kunne bli eksportert til andre land og bidra til vekst og arbeidsplasser langs den norske kysten.

Hovedpunkter:

  • Styrke økonomiske støtteordninger til fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud.
  • Styrke økonomiske støtteordninger til fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud.
  • Stimulere til økt etterspørsel etter grønne transportløsninger på sjøen.
  • Mål om utslippsfrie havner der det ligger til rette for dette innen 2030.
  • Vurdere å etablere en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i norske registre (NIS og NOR).
  • Vurdere krav om null- og lavutslippsløsninger for nye driftsfartøy i oljenæringen og for servicefartøy i havbruksnæringen.

Kilde: Energi- og miljøkomiteen.