Gå til sidens hovedinnhold

Kommentar til Øivind Lindøes debattinnlegg "Veien til byens hjerte går via magen".

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg synes det er et meget godt initiativ av Lindøe i forbindelse med Nyskapningsuka å sette fokus på hvordan en kan få folk til sentrum, og da med utgangspunkt i å få dem til å spise lunsjen sin ute.

Jeg er helt enig i at dette er en super måte å skape liv i sentrum på, og at her har et stort potensiale i Haugesund, all den tid dette ikke er særlig utbredt. Jeg synes det er beundringsverdig av Matkanalen å gå foran med et godt eksempel og spise lunsj ute 2 ganger i uken. Dette mener jeg er god kulturbygging i bedriften, og bidrar til økt aktivitet i byen. Det hadde vært supert om alle gjorde det samme.

Så hvorfor gjør ikke alle som Matkanalen i dag? Jeg mener det kan være en utfordring med den halvtimen vi har til disposisjon i Norge i dag, samt at tilbudet fra restaurantbransjen ikke er tilpasset godt nok.

Som Lindøe, som tar eksempel fra Stockholm med et yrende liv på restaurantene der i lunsjtiden, så har jeg også lignende erfaringer fra opphold i utlandet. Dette er også noe jeg har etterlyst i Haugesund, dog i lukkede fora. I Litauens hovedstad Vilnius, som jeg har tilbragt mye tid i, så er det stappfullt på de fleste restauranter i lunsjtiden mellom klokken 12 og 14. Greit, det er en større by en Haugesund, og flere jobber kanskje i sentrum, men en har også mange flere restauranter å velge mellom. Og de fleste er fulle midt på dagen av kontorfolk og andre som hver dag spiser lunsjen sin der.

Hva gjør restaurantbransjen og arbeidsgivere der som får folk til å komme igjen og igjen, hver eneste dag? Hvorfor har det blitt en kultur om at alle spiser ute i lunsjen?

I mine øyne er det to grunner til det.

For det første så tillater de fleste bedrifter én time lunsj til sine ansatte. Dette gjør at en har tid til å gå ut og spise uten å stresse og komme tilbake tidsnok i løpet av denne ene timen.

For det andre så har restaurantbransjen tilpasset seg. Alle restauranter tilbyr lunsjmeny. Denne består som regel av såkalte "set-menyer" med forrett, hovedrett og dessert, der en har to forskjellige retter å velge mellom, til en rimelig penge. En kan også velge å bare kjøpe forrett, hovedrett eller dessert, men da blir prisen litt høyere. En har også prinsippet om førstemann til mølla, det betyr at kommer du på slutten av lunsjen, så kan det være at en ikke har mer igjen av alle rettene, og da må en ta det en får. Eventuelt velge fra den vanlige menyen.

Dette er en super løsning for alle parter. Restauranten kan selge få retter i volum, noe som gjør at de kan få lavere kostnad per rett, noe som kan komme kunden til gode. I og med at en har få retter i store volum, så er alt også tilberedt og klart, slik at kunden ikke må vente mange minuttene på å bli servert, noe som er viktig når en har begrenset tid.

Det er viktig å merke seg at kvaliteten på rettene er like god som det som blir tilbudt gjennom en standar À la carte meny. Men volumet gjør at restauranten kan tilby dette til en lavere pris enn ellers på døgnet.

Jeg mener dette er noe restaurantbransjen i Haugesund bør kunne gå sammen om å kopiere. Det er viktig at alle er med, for da har folk flere valgmuligheter og flere vil trekke til sentrum.

For som den nyansatte markedskoordinatoren i Haugesund Sentrum Geir Jakobsen så korrekt uttalte i dag; Folk kan ikke presses til å komme. De må ville.

Så får vi håpe at bedriftene vil gi sine ansatte litt lengre pause dersom 30 min ikke skulle være nok. Jeg tror det kan lønne seg i lengden.

Kommentarer til denne saken