Gå til sidens hovedinnhold

Sjarmerende høylytt

Artikkelen er over 5 år gammel

KRISTOFFER WESTEGAARD

ung@h-avis.no

Mang en fisk er fanget og mer enn et par sommerpils drukket. De glade sommerdager er talte for denne gang.

Uteliv og alkohol er tema som sjelden blir tatt av dage. Denne sommeren har jeg jobbet som ryddegutt på et av utestedene i by’n og det har bydd på en rekke erfaringer. Å observere de berusede i edruelighet er ofte et fornøyelig eller tragisk skue.

«Bonski!». Jeg lærte raskt at engasjementet sjelden uteblir når en nattens helt har nådd stadiet hvor det ikke høres ut som en altfor dårlig idé å hive nedpå en hel liter i ett svelg. Gjerne flere. Det er som oftest en ung mann omringet av jubelrop fra de rundt, og jeg har ofte spurt meg selv om han tror kvinnene rundt ham er genuint imponert, eller om uka hans har vært såpass røff at en skyhøy promille er eneste sorgslukker.

Han klarer sjelden å stokke bena skikkelig på dansegulvet etterpå, til tross for flere modige forsøk, og det går som regel ikke så lang tid før de ansvarlige på jobb ber ham pent om å finne seg en taxi og komme seg trygt hjem.

Andre blir særdeles hyggelige og ivrige etter å komplimentere meg på jobben jeg gjør. Dette settes selvsagt pris på og gjør jobben litt enklere. Flere ganger har jeg blitt prikket på ryggen og fått høre følgende av en mann eller kvinne med ansiktsuttrykket berusede mennesker får når de skal si noe de virkelig mener: «Vet du hva? Du gjør en skikkelig god jobb, du! Det må jeg si! Imponerende. Rett og slett, altså».

Jeg svarer alltid høflig: «Tusen takk, det setter jeg pris på». Før de responderer med samme sjarm:

«Ingen problem, du bassen min! Du er så flink at!»

En annen ting som er fascinerende når man skuer utover nattelivet i byen «vester ute», er vår trang til å bli hørt. Der har muligens vi haugesundere et lite, hva skal jeg si, hint av forbedringspotensial. Vi har en tendens til å bli noe høylytte dersom vi har noe viktig på hjertet, når man har drukket altså. Vi må ofte helst være helt sikre på at de i lokalet hundre meter vekke også fikk med seg den viktige annonseringen om at man må på do for å utføre både nummer en og to.

På den annen side er det en viss sjarm ved denne høylytte skrålingen. Det virker som disse bajasene brenner inne med noe. Og for å få fram disse viktige budskapene behøves noen styrkedråper. Så får det vel bare være da, at når det kommer ut kjeften, så gjør det kanskje litt vondt i ørene.

Men når sant skal sies; stereotypene jeg har slengt ut på dette papiret gir et generalisert bilde av et uteliv som i realiteten er bredere og mer innholdsrikt. Det finnes selvfølgelig også noe for dem som simpelthen vil ta seg en drink i godt lag under mer dempede omgivelser, som i alle andre byer.

Det skal dog nevnes at undertegnede synes det er noe eget ved byen vi bor i og dens uteliv. En fornemmelse av lett og ledig løssluppenhet. Man kan slappe av blant disse menneskene, og er man uenig med noen legger man ikke skjul på det, uavhengig av hvor mange desibel man må skru opp stemmebåndet. Det er en by jeg trives i, og som jeg gleder meg til å skåle høylytt for med gode venner. Så skål som du er, Haugesund.

Kommentarer til denne saken