Når dyr lider

Einar Tho, ansvarlig redaktør

Einar Tho, ansvarlig redaktør

Jeg kommer syklende på bygdeveien. Et par i en bil har stoppet foran meg og ser det samme. På asfalten ligger en livløs bylt. Noen pelsdotter. Litt blod.

DEL

KommentarNei, vent, den store katten er ikke helt livløs. Eller er det bare noe krampetrekninger?

En handlekraftig kar gjør det eneste rette. Det døde dyret legges ut på siden av veien.

Sjåføren som kjørte på og stakk, gjorde ikke det eneste rette. Hvordan kan man la et dyr ligge og kanskje lide slik?

Det er ikke kriminelt å kjøre på en katt eller et annet dyr. Det er fort gjort. De piler plutselig fram. Pang! Kjører du bil, kan du komme til å kjøre på et dyr. Slik er det.

Dette kan selvsagt være en sjokkerende opplevelse. Du er ikke forberedt.

Kanskje er det ikke så rart at enkelte i forfjamselsen kjører videre. Gode mennesker kan gjøre dumme ting.

Men nettopp derfor er det greit om alle som kjører bil har tenkt gjennom dette på forhånd. Hva gjør jeg hvis jeg kjører på et dyr? Jo, jeg stopper. Uansett. Det er det eneste rette. Ferdig tenkt. Da trenger du ikke bruke tid på det når stresset koker. Du bare stopper.

Så er det ingen som krever at du skal kunne håndtere alle scenarioer. Som å slå i hjel en stygt skadd og lidende katt. Men du kan sjekke om dyret er dødt eller levende. Du kan kjøre det til en veterinær. Du kan varsle politi eller viltnemnd. Skaffe hjelp.

Du kan merke av hvor et vilt forsvant, eller du kan i alle fall legge en død katt ut av veien.

Og så kan du forsøke å varsle eierne av et husdyr. Katten vi så, hadde ingen sjanse. Men hadde den klart å komme seg bort fra veien, kunne den ha blitt liggende lenge uten at noen fant den.

Slike dyr er ofte nesten som familiemedlemmer. Da er det greit å få vite om katten eller hunden din er død. Så slipper man å lure og å lete.

Vi forsøkte å ringe på i huset like ved, men ingen var hjemme. Så vi informerte på ei facebookside for folk i bygda, og på ei for savna dyr.

En annen kom på at man kan sjekke for chip. Jeg håper eierne finner katten sin, selv om den er død. Det så ut som en katt noen var glad i.

Det er fint når du ser at folk og dyr setter pris på hverandre. Og leit når det er motsatt. Vi i avisa fikk tilsendt en liten videosnutt denne uka. Også den handlet om dyr. To menn går bortover kaien i Haugesund. Den ene mannen har en hund. Plutselig sparker han hunden i låret.

Jeg var i tvil om vi skulle lage en sak ut fra videoen. Sparket er ikke hardt. Mer et dytt med foten. Kanskje ikke mer plagsomt enn et kraftig rykk i halsbåndet. Men det er noe med det. Hvordan behandler denne fyren hunden hjemme når han gjør dette på gata i byen?

Og hvis du behandler dyr slik, kan du umulig like dem veldig godt. Da bør du ikke ha dyr.

Det er ikke gitt at mennesket er på jorda for å være herre over dyra, men vi har gitt oss selv den muligheten. Dette kan rettferdiggjøres eller ikke – men uansett kan vi behandle dyr med respekt og omsorg.

I avisa vår kan du nå også lese om et rådyr som ble funnet, sittende fast i gammel piggtråd. Det hadde trolig sittet fast en stund. Hoftene var brukket. Dyret ble avlivet. Historien er unik. Dyr plages fordi det ikke ryddes opp i gammelt skrot.

Denne gangen gjorde kvinnen som fant dyret det eneste rette. Slik kan alle bidra. God helg!

Einar Tho

Ansvarlig redaktør

Artikkeltags