Gå til sidens hovedinnhold

Det er godt å bo hjemme

Artikkelen er over 4 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg husker godt første gang jeg kom hjem til leiligheten en venn av meg bodde i. Ingen hvilken som helst leilighet; det var hybelen han leide i byen.

Egentlig var han fra distriktet, men på grunn av lang skolevei var det bedre å leie i byen. Hybelen var liten og rotete, men misunnelsen bruste i meg. 16 år og egen leilighet.

Han flyttet hjemmefra og kunne leve livet akkurat som han ville. Ingen foreldre som maste, ingen søsken som skrek. Jeg trodde det var perfekt.

Men, for å være helt ærlig er jeg fryktelig glad for at jeg enda har muligheten til å bo hjemme.

Når jeg kommer sent hjem fra skolen står middagen på bordet, og familien prater om hvordan dagen har vært.

Selv om friheten alene ofte frister når foreldrene bare maser eller søsknene mine bare plager, kjenner jeg virkelig at jeg er glad for at jeg bor hjemme.

For noen uker siden samlet jeg en stor gjeng i kjelleren hjemme hos meg.

Vi danset, spiste, sang og var lykkelige langt ut i natten. Det at kjelleren etterpå så bomba ut følger på mange måter med en sånn kveld.

Når gjestene tuslet hjem i to-tiden midt på natten, orket jeg ikke å rydde. På vei til sengen stakk jeg hodet inn og mumlet til mamma og pappa at neste dag skulle jeg rydde alt, og at kjelleren skulle skinne. De var langt inne i søvnen og hørte selvfølgelig ikke mine tomme løfter. For jeg innrømmer det.

Jeg er ikke god til å holde det ryddig.

Dagen etter kom jeg ned til en strøken kjeller og konstruktiv kritikk fra min mor og far. De hadde ryddet hele kjelleren. Det er ikke bra at mamma og pappa rydder opp når jeg burde gjort det, men jeg er evig takknemlig.

En annen positiv ting med å bo hjemme er at jeg aldri trenger vekkerklokke. Familien lager et bråk bedre enn noen vekkerklokke. I tillegg bor jeg gratis. En fordel.

Til gjengjeld betaler jeg jo en slags leie ved å være en god sønn, selv om denne leien ikke alltid kommer inn.

Hjemme med seks mennesker – pluss en hund – er det alltid noe på gang. Mine venner som bor alene på hybler klager ofte over stillheten i leiligheten. En lørdagskveld er det nok ofte fest og baluba der, men når ukedagene kommer og skoledagen slutter, er de stille timene i leiligheten ofte ekstremt stille. Likevel er det fordeler og ulemper med alt sammen.

Nå går jeg et år om igjen på en annen linje på videregående som betyr at jeg blir hjemme et år til.

Et år med mas, et år med gratis mat, et år med prat og et år med stemmer. Om noen år bor jeg også alene på hybel, og jeg tror ikke jeg vil se godene hjemme før den tid kommer.

Og når jeg flytter ut, og ikke har mamma som rydder opp når jeg burde, først da finner jeg ut hva rot virkelig er, og at det faktisk kan være lurt å rydde etter seg.

Kommentarer til denne saken