Visste du at Haugesunds Avis er både høyre- og venstrevridd?

Artikkelen er over 2 år gammel

Haugesunds Avis søkte i vår etter en journalist og en redaktør. Vi spurte spesielt etter digital kompetanse. Kanskje burde vi heller søkt etter Frp-velgere.

DEL

KommentarValgkampen er i gang. Rikspolitikerne dukker oftere opp på Haugalandet. Jeg liker politikk og valgkamp. Vi ser også at den politiske interessen øker hos leserne.

For mediene er valgkampen en spennende og utfordrende tid. Partiene slåss om oppmerksomheten, tilbudene og utspillene er mange. Hva skal vi velge å skrive om? Hva velger vi bort? For velge må vi. Og når vi velger å dekke noe, må vi velge vinkel. Skal vi se saken fra dem som vinner noe, eller på vegne av dem som taper noe. Sjelden vinner alle.

Disse valgene kan føre til at enkelte mener vi er partiske; at vi gir enkelte partier mer positiv omtale enn andre.

Selv beskyldes jeg stundom for å være for blå, andre ganger for rød. Det lever jeg godt med. Jeg har mange meninger, men har vært journalist hele mitt voksne liv og definerer mine standpunkter mer etter verdier og saker enn etter partilinjer. Jeg stemmer selvsagt, men ikke på samme parti hver gang.

Det er en kjent sak at journalister er rødere enn landssnittet. Til Nordiske Mediedager lages det hver vår en undersøkelse av hva pressefolk ville ha stemt. I år kunne Frank Aarebrot fortelle oss at 33 prosent av 533 spurte journalister ville ha stemt Ap (Respons for NMD). Det er ikke langt fra landssnittet i meningsmålingene i mai (31,8 i snittet til Poll of polls). Høyre får derimot bare 13,5 prosent oppslutning blant journalistene, men hadde 23,5 prosent i folket på det tidspunktet. Så kommer de mer radikale journalistene. SV, Rødt og MDG fikk til sammen nesten 29 prosent av oppslutningen blant journalistene, mens snaut ti prosent av folket har samme preferanse. Venstre får også betydelig større oppslutning blant journalister (10 %) enn ellers (3,2 %). KrF sliter cirka like mye i begge grupper. Frp, derimot, er det bare 3,6 prosent av journalistene som vil stemme på, mens 13 prosent gir Jensen og Listhaug sin støtte.

Hvordan er det så i den tidligere Venstre-avisa Haugesunds Avis? I en særdeles uvitenskapelig meningsmåling spurte jeg i vår hva folket i redaksjonen ville ha stemt om det var stortingsvalg da. Svarene ble gitt anonymt, men det var likevel høyst frivillig å delta. Rundt halvparten svarte. 14 svar er selvsagt altfor få til å si noe bastant. Men blant de som svarte, ville halvparten ha stemt Ap.  21,4 prosent ville ha stemt Høyre. De siste stemmene gis jevnt til Sp, KrF, Venstre og SV.

Det er ikke usannsynlig at enkelte av dem som ikke svarte, kommer til å stemme Frp, men det er all grunn til å tro at de mørkeblå er betydelig underrepresentert også i vår redaksjon.

Dette er ikke unikt for journalister. Akademikere, folk med lang utdanning og kvinner stemmer også mindre på Frp enn godt voksne menn med mindre utdanning, ifølge SSB. En undersøkelse blant 7000 medlemmer av Forskerforbundet viste i mars at der ville bare 1,1 prosent stemme på Frp. Rødt og SV fikk over 21 prosent. Der var MDG og Høyre nesten jevnstore på 8,2 og 9,5 prosent. Det er ikke representativt.

I forbindelse med en meningsmåling vi fikk utført i slutten av juni, spurte InFact 1.013 rogalendinger om de oppfatter Haugesunds Avis som politisk nøytral. Det er det selvsagt mange i fylket som ikke har forutsetninger for å svare på, og vet ikke-andelen er på over 70 prosent. De mest interessante tallene, er her de som ikke oppfatter oss som politisk nøytrale. 8,9 prosent mener vi er orientert mot venstresiden, mens 5,1 prosent mener vi er orientert mot høyresiden. Ser vi bare på svarene fra Haugalandet, er fortsatt vet ikke-andelen stor, men 38,5 prosent mener at vi er nøytrale. 18,8 prosent mener vi heller mot venstresiden, mens 9,2 prosent oppfatter at vi heller mot høyresiden. Det er Frp-velgerne som i klart størst grad oppfatter oss som venstreorienterte. KrF- og Venstre-velgerne drar også opp snittet her.

På samme måte er SV- og Rødt-velgerne mest sikre på at vi er høyrevridde. De som vil stemme Sp, MDG, Ap og Høyre (!) drar også opp snittet når det gjelder hvorvidt de oppfatter at Haugesunds Avis er orientert mot høyresiden. (Sistnevnte parti er bare så vidt over snittet.) Interessante tall, og til å leve med.

Som nevnt var Haugesunds Avis en avis for Venstre fra starten. Det er mange år siden vi ble partipolitisk uavhengig, men som en historisk etterlevning har vi helt fram til nå hatt en formålsparagraf som sier at vi utgir ”venstrebladet Haugesunds Avis”. Nå er vi fri og uavhegige også der. LO (og Telenor) er også ute av eierskapet av konsernet vi er en del av, Amedia. Vi eies nå av en ideell, uavhengig og selveiende stiftelse.

Jeg ønsker selvsagt at journalistene våre er engasjerte i samfunnet rundt seg; at de følger med og dermed har funderte meninger om hva som skjer. Likevel er avisa partipolitisk uavhengig, og det skal journalistikken vår også være preget av.

Det hindrer ikke at vi i saker kan ta standpunkt, spesielt på lederplass.

Samtidig må vi være, og er, bevisst på at vi som sitter rundt bordet på morgenmøtet i redaksjonen ikke er et representativt utvalg av befolkningen. Jeg har stor respekt for mine kolleger og vet de har kompetanse og integritet til å håndtere dette godt. Bevisst eller ubevisst kan det likevel skje at man er mer obs på eller interessert i å undersøke problemstillinger som gir ekko i egne overbevisninger. På den andre siden kan det også skje at journalister er så drilla i objektivitet at de kompenserer ved å gi ”meningsmotstandere” ekstra plass og velvilje; de skal i alle fall ikke kjæle med egne sympatier.

Medisinen er nøktern analyse av egen dekning, og alltid å huske på hvor vår lojalitet skal ligge – hos leserne. Det betyr at vi skal undersøke og opplyse de politiske sakene som er viktigst for leserne våre. Det skal være vår agenda når vi velger. Og vi skal alltid være mest kritiske til de som har mye makt.

Hvilke spørsmål som er viktige, har vi en viss peiling på, men trenger også at dere forteller oss hva som betyr mest for dere. Derfor vil vi fram mot valget be om hjelp. Nå spør vi hvilke temaer som er viktigst for deg ved høstens valg; hvilke temaer bør vi bruke mest tid på å belyse? Vi gir deg også muligheten til å foreslå konkrete problemstillinger vi bør undersøke i valgkampen. Skriv inn i skjemaet koblet til denne saken.

Takk for hjelpa.

Artikkeltags