HAUGESUND: I en årrekke har Haugesund kommune prøvd å få til en vei rundt Skeisvatnet, men grunneierne i vannets sørvestre ende har aldri ønsket det.

I 2016 vedtok bystyret, mot Høyre og Frps stemmer, reguleringsplan for en veiløsning over vannet. Planen innebærer at kommunen må inn på privat grunn. Grunneieren vil ikke gi fra seg grunnen.

I juni hadde Haugesunds Avis en artikkel der grunneieren fortalte sin historie, og der kommunedirektøren varslet at forslag om ekspropriasjon var like om hjørnet.

Ekspropriasjon betyr kort fortalt at kommunen tar eiendommen.

Les også: Snart skal politikerne si ja eller nei til ekspropriasjon

Les også:

Svar fra advokaten til kommunen

Grunneierne på de to eiendommene som ligger inne i viken sørvest i Skeisvatnet, byttet advokat i november 2018. Siden da har Endre Skjørestad ved Haver Advokatafirma representert grunneierne.

Skjørestad har lang erfaring med ekspropriasjonssaker, inkludert Karmøy kommune ekspropriasjonssak mot Fjord Motorpark.

I sitt svar til Haugesund kommune om varsel om ekspropriasjonssak i fjor høst, viser Skjørestad først til at et inngrep skal i privat eiendom skal være «klart mer til gagn enn til skade».

– Løsning for turveien er særs omstridt. Det foreligger fullt brukbare alternativ, som vil representere mindre miljøbelastning i vannet og mindre inngrep overfor private grunneiere. I noen tilfeller vil det offentlige være tvunget til å løse inn grunn fra private. Dette gjelder særlig ved etablering av offentlige veier, skole, sykehus, etc. Ekspropriasjon kan altså være nødvendig, hvor tiltaket har stor samfunnsmessig betydning. Dette er en turvei, som neppe kan sies å ha stor samfunnsmessig betydning, skriver advokaten i sitt svar til kommunen, og legger til at det finnes et fullverdig alternativ i dag, som også er langt billigere for fellesskapet.

Kommunen får også kritikk fra ekspropriasjonsadvokaten, for mangelfull saksbehandling.

Han viser til at Haugesund kommune ikke tar høyde for ekspropriasjon i vannet.

– Det er sikker rett at vann og innsjøer er underlagt privat eiendomsrett. Det er således slik at vannet og grunnen under vannlinjen i utgangspunktet tilhører eiendommen som grenser til vannet. Det er neppe tvil om at areal i Skeisvatnet tilhører disse eiendommene, framhever Skjørestad.

Før han konkluderer:

– Den innregulerte turveien kan ikke bygges uten av Haugesund kommune erverver rett til utfylling.

Skjørestad påpeker at det ser ut til at Haugesund kommune har lagt til grunn at vannet er eierløst.

– Det ser ut til at Haugesund kommune har bygget på en uriktig forestilling hva angår eiendomsrett til vannet, skriver advokaten.

Har spurt om å få kjøpe eiendommen

Da Haugesunds Avis besluttet å lage en sak om den betente saken opp mot kommunevalget, kunne det være greit å høre med kommuneledelsen om når denne saken egentlig kommer til politisk behandling.

– Det siste som har skjedd fra kommunen sin side er at vi tok en henvendelse til grunneier, hvor vi spurte om det var interesse for å selge eiendommen/eiendommene. Vi venter på svar på henvendelsen, svarer bolig- og eiendomssjef Kristine Strønstad i Haugesund kommune.

Vi hører med sjefen hennes, Ole Bernt Thorbjørnsen, for å finne ut hvorfor kommunen har gått til dette steget nå.

– Vi prøver å finne en frivillig løsning, sier Thorbjørnsen.

– Dette må vel være en attraktiv og kostbar eiendom. Har kommunen råd til dette?

– Kommunen vil alltid være interessert i attraktive eiendommer. Ja, jeg uttalte nylig at budsjettene framover blir svært stramme, men vi er ikke noe konkursbo. Vi er fortsatt en oppegående bedrift, er bildet kommunedirektøren tegner.

Høyre

Før vi hører med grunneieren, slipper vi noen politikere til. Vi starter med Høyre, som stemte mot reguleringsplanen i 2016. Ordførerkandidat Harald Larssen Lønning har ikke endret standpunkt.

– Flere av våre listekandidater sykler eller går på dagens vei, og ingen ser noe behov for en vei over vannet. Vi får også mange tilbakemeldinger på at denne veien er unødvendig.

– Hvorfor er dere negative?

– Dette vil bli en enormt dyr sykkelvei som vi mener det ikke er behov for. Derfor burde det være unødvendig med ekspropriasjon. Høyre ønsker heller å prioritere penger til andre viktigere sykkelveier. Salhusvegen for eksempel. En utfylling i vannet er heller ikke bra for biomangfoldet.

– Du har fått med deg at miljømyndighetene har gitt klarsignal?

– Ja, av en eller annen merkelig grunn, svarer Larssen Lønning, og viser til at listekandidaten til Høyre, Egil Sundve, vet bedre enn Fylkesmannen.

– Hva om kommunen kjøper tomten via et frivillig salg?

– Da blir det likevel en av tidenes dyreste sykkelveier. Vi ønsker å bruke pengene på andre sykkelveier, fastslår Larssen Lønning.

Arbeiderpartiet

Ap stemte for reguleringsplanen i 2016. Ordførerkandidat Arne-Christian Mohn vil i ytterste konsekvens ty til ekspropriasjon.

– Jeg har diskutert denne saken en del med kommunedirektøren, og vi er enige om at vi må gjøre alt for en løsning som begge parter kan leve med. Ap ønsker framfor alt en frivillig løsning. Hvis det er umulig, mener vi samfunnets interesser må gå foran. Men ekspropriasjon må være absolutt siste utvei, mener Mohn.

– Er interessen for denne veien så stor fra samfunnet?

– Ja, vi opplever at det er et ønske fra mange å få en sammenhengende vei rundt vannet ferdig, sier Mohn.

Fremskrittspartiet

Svein Erik Indbjo og Frp har hele tiden sagt bastant nei til den planlagte veien. Noe han har fått uttalt i Haugesunds Avis en rekke ganger.

– Ingenting nytt her. Fortsatt et tydelig nei fra Frp. Jeg har hele tiden hatt dialog med grunneierne her. Ja, faktisk har den ene grunneieren sagt ja til å stå på listen vår til kommunevalget, som en slags takk for innsatsen vår. Jeg har fått med meg at kommunen har henvendt seg for å kjøpe tomten hans, sier Indbjo.

– Hvis det skulle bli et salg, hva tenker du om det?

– Hvis dette skulle skje frivillig, vil eventuelt kommunen sitte på en flott og idyllisk tomt, som kan brukes til en byhage, for eksempel. En hage som kan brukes til kulturformål eller utflukt for barnehager og skoler, illustrerer Frps ordførerkandidat.

Senterpartiet

Senterpartiets toppkandidat og sittende bystyremedlem, Tor Inge Eidesen, stemte for reguleringsplanen i 2016.

– Én av føringene i reguleringsplanen er et ønske om å komme seg rundt vannet, som igjen vil fremme folkehelse. Jeg synes dette er et godt nærmiljøtiltak i nærheten av der mange haugesundere bor. Og noen ganger er målet så viktig at en må ty til kraftige virkemidler, mener Eidesen.

Han legger til at han syns denne saken er blitt mer og mer kinkig.

– Det er mange påstander og som blir servert, om at en utfylling er ødeleggende for livet i vannet. Jeg kunne egentlig tenkt meg å se den konkrete gjennomføringsplanen til kommunen, før jeg sier ja eller nei til ekspropriasjon, kommenterer Eidesen.

Venstre og KrF

Venstre stemte for reguleringsplanen i 2016 og har ikke endret standpunkt.

– Vi håper det ender opp med en minnelig løsning. Hvis ikke, sier vi i utgangspunktet ja til ekspropriasjon, sier Venstres toppkandidat May Britt Vihovde, og viser til folkehelse og universell utforming som viktigste argumenter.

Tom Landås (KrF) er i utgangspunktet for ekspropriasjon i denne saken.

– Det er spesielt hensynet til de som ikke kan bevege seg like fritt, som veier tungt i denne saken. Her mener jeg fellesskapets beste må gå foran, sier Landås.

KrF-toppen presiserer at det finnes grenser for hvor kostbart og problematisk et tiltak kan være.

SV og MDG

Også SV tar et forbehold om kostnad.

– Vi står ved vedtaket i 2016, og er for ekspropriasjon som et middel for å løse viktige oppgaver. SV ønsker denne vegen, men ikke for enhver pris. Vi sier ikke ja til bygging før vi har sett kostnadene, og vi må også være sikre på at tiltaket ikke går utover vannkvaliteten, sier SVs toppkandidat, Trine Meling Stokland.

Bjørn-Erik Davidsen i Miljøpartiet De Grønne vil stemme ja til ekspropriasjon.

– Ja, vi kommer til å stemme for ekspropriasjon, men da vi sa ja til reguleringsplanen, fikk vi med en stemmeforklaring. Den sier at hvis det drøyer i tid, har vi en plan B på baksiden av eiendommene som ligger nærmest vannet, sier Davidsen.

Vil ikke selge

Haugesunds Avis har vært i kontakt med grunneieren som ikke ønsker å gi fra seg litt av grunnen til tiltaket.

– Det stemmer at Haugesund kommune har henvendt seg for å høre om vi vurderer å selge. I utgangspunktet er svaret nei, sier Cathrine Undahl Andreassen.