KARMØY: – Jeg føler meg overkjørt.

Ragnar Sørensen sitter hjemme i det gamle gardshuset på Helgaland, like sør for Spanne på Fastlands-Karmøy.

Fra stua har han utsikt over Helgalandsvatnet, som i nord grenser til Spannavatnet. Det er her vi finner stridens kjerne.

– Jeg møtte ikke i retten. Tror ikke jeg har godt av det, sier han.

Ville ikke selge

Historien om Spanne seniorlandsby er like lang som den er uoversiktlig. Kort fortalt ønsker Karmøy kommune å etablere et anlegg med omsorgsboliger og fritidstilbud for eldre her, på østsida av Spannavatnet.

Reguleringsplanen ble godkjent allerede i desember 2016.

Sommeren 2019 vedtok kommunestyret i Karmøy å ekspropriere betydelige områder fra to private grunneiere, samt å kjøpe områder fra Haugaland Kraft for en tilsvarende pris.

Den ene av de to private grunneierne er Ragnar Sørensen. Karmøy kommune mente å trenge cirka 63 mål av eiendommen hans. Sørensen beskriver det aktuelle området som den beste og mest verdifulle beitemarka han har.

– Jeg var i utgangspunktet ikke interessert i å selge, men vi fikk helt fra starten av tydelig beskjed om at kommunen hadde bestemt seg. Med det som utgangspunkt tenkte jeg at jeg ville prøve å være konstruktiv, for en seniorlandsby er jo samfunnsnyttig. Men jeg forventet en rettferdig pris, sier han.

Tidlig i prosessen hyret kommunen inn et takstselskap. Hensikten var å få en oversikt over hvor mye områdene var verdt.

Ignorerte taksten

Det uavhengige selskapet konkluderte med en pris på 150 kroner per kvadratmeter for både Sørensens eiendom og naboeiendommen.

– Da kalte vi inn grunneierne til et møte, hvor de ble presentert for taksten, forteller juridisk rådgiver Stein Nygaard i kommunen.

Grunneierne ble tilbudt advokathjelp på kommunens regning.

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon er å bli tvunget til å gi fra seg eiendomsrett eller andre formuesrettigheter mot full erstatning.

Kilde: Store norske leksikon

Men kommunen var ikke interessert i å betale den kvadratmeterprisen som selskapet de selv hadde engasjert hadde konkludert med.

– Nei, det var vi ikke. Det gikk ut på at vi var uenige i at takstselskapet hadde utarbeidet gjennomsnittspriser, mens vi mente de måtte differensiere mellom forskjellige områder på tomtene. I forhandlingene med grunneierne tilbød vi 400 kroner per kvadratmeter for noe areal helt i nord, og 20 kroner for resterende areal, forteller Nygaard.

For Ragnar Sørensens del var det snakk om 20 kroner per kvadratmeter for hele det 63 mål store området på eiendommen hans.

– Kommunen har vist en gjerrig holdning i prosessen, argumenterte de to grunneiernes felles advokat i retten nylig.


Saken havnet der, til behandling i skjønnsretten hos Haugaland og Sunnhordland tingrett, da partene aldri kom til enighet om prisen.

Karmøy kommune mener at en stor del av områdene kun er aktuelle som LNF-område (landbruks- natur- og friluftsområder) også i framtida, og at eiendommene derfor ikke bør verdsettes ut fra framtidige muligheter for boligutbygging.

Skjønnsretten, derimot, mente utviklingen på Norheim og Spanne de siste tiårene tilsier at dette godt kan bli et attraktivt boligområde.

Dermed er det sannsynlig at grunneierne ville kunne få bedre betalt om de solgte eiendommene til dette formålet på det private markedet.

– Dette er ikke i tråd med det vi hadde håpet på, sier Nygaard.

Slo neven i bordet

Hjemme på gården til Ragnar Sørensen går et par hester og tygger på noe høy. Det er blitt ei stund siden 60-åringen hadde egen drift her.

I dag er han uføretrygdet, men håper og tror at noen av dem han er onkel til vil overta og starte opp igjen driften på sikt.

Sørensen mener lokal matproduksjon nå er mer aktuelt enn på mange år, blant annet med tanke på situasjonen i Ukraina.

Konklusjonen til skjønnsretten innebærer at Karmøy kommune skal betale i overkant av sju millioner kroner for de 63 målene som i dag er hans. Det er over seks millioner mer enn kommunen ville gi.

– Det er ikke pengene som har vært viktigst for meg, men rettferdighet. Jeg opplevde tilbudet om 20 kroner per kvadratmeter som urimelig, og slo neven i bordet på rådhuset da de rakket ned på verdien av eiendommen. Jeg tenkte at de bare kunne la meg være i fred om dette området likevel ikke var verdt noe, sier han tankefullt.

Selv om han er glad for at retten mente eiendommen hans er verdt betydelig mer enn det kommunen var villige til å gi, er han uenig i at det skal være så stor prisforskjell mellom hans og naboens eiendom.

Retten verdsatte Sørensens eiendom til en kvadratmeterpris på 125 kroner, og naboens til 175 kroner, med unntak av området lengst nord, som altså ble verdsatt høyere.

Har mulighet til å anke

Men saken ender ikke nødvendigvis her. Partene har nå i overkant av en måned på seg til å bestemme seg for om de vil anke.

– Vi har ikke kommet så langt i vurderingen ennå. Selv om vi er uenige i avgjørelsen fra retten, betyr ikke det nødvendigvis at vi kommer til å anke. Det er noe vi vil se nærmere på, konkluderer Stein Nygaard.

Ragnar Sørensen er skuffet over administrasjonens behandling av egne innbyggere, og overrasket over at ingen av de folkevalgte i kommunen har tatt kontakt for å høre hans synspunkter i saken.

Han håper avgjørelsen i retten kan fungere som en vekker for politikerne.

– Så håper jeg inderlig at den gode matjorda og andre overskuddsmasser på området blir ivaretatt og videreført hovedbruket, og at det legges til rette for nye beiteområder og en skogsvei som kan muliggjøre videre drift og matproduksjon for framtidige generasjoner, sier han.

Haugesunds Avis har ringt og sendt tekstmeldinger til ordfører Jarle Nilsen (Ap) og gruppeleder i Karmøy Senterparti, Tor Asle Grønningen, men har ikke fått svar på våre henvendelser.