Gå til sidens hovedinnhold

Koronalegen forteller: – Dette skjer med kroppen etter smitte

– Hvis vi visste hva som gjorde at noen ble veldig syke og andre ikke, hadde det vært revolusjonerende.

AVISA OSLO: De fleste av oss har en viss oversikt over koronasymptomene etter et år med pressekonferanser og informasjonsplakater.

Nedsatt smak- og luktesans. Hoste. Feber.

At noen må få pustehjelp av respirator.

Men hva er det som egentlig skjer inni kroppen etter smitte?

Og hva er det som skiller de som nesten ikke får symptomer, og de som blir alvorlig syke?

Antyder mer alvorlig sykdom – disse åtte mutantene er FHI mest bekymret for

En parasitt

Christian Prebensen er lege på infeksjonsavdelingen på Ahus, og forsker i infeksjonsimmunologi på Oslo universitetssykehus.

Det vil ikke vært en underdrivelse å ha gitt ham merkelappen «medisinsk koronaekspert»:

– Jeg har behandlet covid-19-pasienter siden pandemien kom til Norge, særlig i akuttmottaket og på infeksjonsavdelingen. Jeg deltar også i et stort forskningsprosjekt på Ahus, som søker å forstå hva som skjer i kroppen til pasienter med alvorlig covid-19, forteller han til Avisa Oslo.

  • For å presisere: covid-19 er sykdommen etter koronasmitte, mens SARS-CoV-2 er viruset.

– Hva skjer idet man blir smittet?

– Viruset kommer gjennom luften som små væskedråper, og setter seg på slimhinnene i de øvre luftveiene: Nese, munn og hals. Viruset har et piggprotein som fester seg i et protein på overflaten av cellene på slimhinnene. Man kan tenke på dette piggproteinet som en krok som hekter seg fast, og som trenger seg inn i cellene.

Etter at viruset har trengt seg inn i cellene i luftveiene, tar det i bruk kroppens cellers maskineri for å lage millioner av nye virus, forklarer Prebensen.

Prebensen forklarer at et virus, som SARS-CoV-2, består av arvestoff og noen proteiner:

– Virus er som en parasitt hvis mål bare er å fortsette å eksistere, lage nye virus og spre seg videre til en ny vert.

– Hva er det som avgjør hvorvidt du blir smittet eller ei, og hvor mye virus man får i seg når man først blir smittet?

– Det avhenger blant annet av hvor mye virus det er på slimhinnene samtidig. Det avhenger av hvor tett kontakt du har med de du blir smittet av, og hvor mye virus de skiller ut. Her spiller også andre faktorer inn, for eksempel om du er inne eller ute, bruker munnbind eller ikke. Det er nå holdepunkter for at mutasjoner i viruset kan gjøre viruset mer smittsomt, forklarer han.

Det antydes at den engelske virusvarianten utgjør 80 prosent av smittetilfellene i Oslo, og at den er 40–60 prosent mer smittsom.

– Det har blitt spekulert i om dosen av virus når du blir smittet har noe å si, men det viktigste er hva som skjer i kroppen etter du blir smittet, og det kommer an på kroppens immunforsvar, fortsetter Prebensen.

– Hvorfor blir noen syke, og andre ikke?

– Hvis vi visste hva som gjorde at noen ble veldig syke og andre ikke, hadde det vært revolusjonerende. Det vet vi ikke. Men det vi kan si er at det har med innstillingene til immunforsvaret å gjøre.

Han forteller at viktige risikofaktorer for alvorlig sykdom er alder, overvekt og diabetes. Å være av mannlig kjønn har også vist seg å være en risikofaktor.

– Alle disse tingene påvirker sannsynligvis hvordan immunforsvaret fungerer, og responderer. I tillegg vil kronisk sykdom i hjerte og lunger gjøre at man takler sykdommen dårligere.

Dette er det mest smitteutsatte yrket i Oslo

Mye er ennå uavklart

Ifølge FHI er man mest smittsom i dagene rett før og rett etter symptomene starter.

– Man får i gjennomsnitt symptomer 4–5 dager etter smitte, og disse er ofte relativt lette. Som for eksempel litt feber, hodepine, halsvondt og at man føler seg allment dårlig, forklarer Prebensen.

Men ikke alle får symptomer: Det er antatt at hele 30 prosent av smittede ikke kjenner smitten på kroppen.

– Det er uavklart hvorfor noen ikke får symptomer i det hele tatt. Vi vet ikke hvorfor det er slik, forteller Prebensen.

Det er generelt mye man ikke vet om smitteforløpet ennå, og mye er fortsatt ukjent også for ekspertene:

– Man vet ikke ennå om alt som skjer i kroppen etter smitte, men alle fall sprer viruset seg nedover i luftveiene til lungene.

Rekordsmitte i Oslo til tross for strenge tiltak. Dette er årsaken

Tre scenarioer

Folkehelseinstituttet beskriver tre scenarioer etter at man har blitt smittet av viruset: Mildt, moderat og alvorlig sykdomsforløp.

Førstnevnte vil sjelden ha behov for behandling i helsetjenesten.

Dem med moderat forløp vil kunne oppleve lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber, og for «en del» vil det være et behov for sykehusinnleggelse.

For alvorlig sykdomsforløp, vil man også ha behov for intensivbehandling. Det er i denne gruppa dødsfall forekommer.

– Mange blir friske etter den første uka, men for dem som får alvorlig sykdom, er det typisk at immunforsvaret reagerer kraftig i uke to, hvor man da blir vesentlig sykere. Det som avgjør om du trenger sykehusbehandling, er stort sett om du er så tungpustet at du trenger ekstra oksygentilførsel.

Prebensen forklarer at denne kraftige aktiveringen av immunforsvaret kalles «immunrespons».

– Hva er det som gjør at man får pustevansker?

– Når man puster går luften ned i såkalte alveoler i lungen, der oksygenet skal over i blodet. Alveolene blir fylt av væske og grums fra den kraftige betennelsen, og dermed kommer mindre oksygen over i blodet fra lungene. Det viktigste som skiller litt syke fra alvorlig syke, er hvor kraftig betennelsen du får i lungen er.

– Hvordan bekjemper kroppen viruset?

– Den kraftige betennelsen består blant annet av en proteinrik væske. For å bli frisk må kroppen bruke mekanismer for å rydde opp etter betennelsen, når viruset er bekjempet.

– Viruset bekjempes på ulike måter, for eksempel ved at celler i immunforsvaret dreper celler som er smittet av viruset, at kroppen skiller ut stoffer som hindrer viruset å lage nye virus, og at antistoffer binder seg til viruset og hindrer det fra å smitte nye celler.

– Hva om kroppen ikke klarer dette?

– For dem som trenger ekstra oksygen, kan lungesvikten bli så alvorlig at man trenger hjelp til å puste. Enten ved hjelp av en maske, eller ved hjelp av en respirator. Dette kalles alvorlig lungesviktsyndrom, og det kan bli så alvorlig at man dør av det. De fleste som dør av covid-19, dør av alvorlig lungesvikt.

– Hva kjennetegner dem som dør av covid-19?

– En del har kroniske sykdommer fra før, eller er veldig svekket av alder, for eksempel. Dermed tåler de lungesvikten dårligere, og de kan få en multiorgansvikt, der organer som nyrer og hjertet svikter i tillegg. Det gjelder ganske mange av dem som dør av covid-19.

– Det er også påvist at man har økt risiko for blodpropp med covid-19. Man vet ikke helt hvordan og hvorfor, men det spekuleres i om infeksjoner kan aktivere koagulasjonssystemet i blodet, og at SARS-CoV-2 kan smitte celler i veggen i blodårene.

Store norske leksikon forklarer koagulasjonssystemet slik:

«Koagulasjon er prosessen der blod klumper seg. Det er livsviktig å kunne begrense og stoppe blødninger, men samtidig må ikke blodet levre seg (blodpropp, trombose) uten at det er nødvendig, fordi dette forhindrer blodtilførselen til kroppens organer. For at denne balansen skal fungere, har koagulasjonen gjennom evolusjonen utviklet seg til et komplisert system der proteiner og celler delvis aktiverer og delvis inaktiverer hverandre.»

– Har man medisiner man kan bruke på dem som er smittet med covid-19 og trenger helsehjelp?

– Vi har per i dag ikke effektive medisiner mot selve viruset, men pasienter med en lungebetennelse som krever sykehusbehandling får nå en kortison som demper betennelsen og immunresponsen i kroppen.

– Om prosessen går for langt, og lungesvikten blir for alvorlig, er det begrenset hva vi kan gjøre.

– Kan man behandle alvorlig covid-19-sykdom med lungetransplantasjon?

– I noen få tilfeller på verdensbasis har pasienter med alvorlig skadde lunger etter covid-19 fått lungetransplantasjon, men det vil ikke være mulig for mange. Både fordi det ikke er nok tilgang på organer, og fordi mange er syke på andre måter enn bare lungesykdom.

Mille (9) ble koronasyk: – Mamma, skal jeg dø nå?

Betydelig pågang

Antall koronasmittede har økt kraftig den siste tida, noe som også har ført til økt pågang også for innleggelser.

For første gang siden april i fjor er over 200 koronapasienter innlagt i regionen Helse Sør-Øst, og 64 av covid-pasientene i helseregionen er innlagt på intensivavdeling, opplyser Helse Sør-Øst RHF på Twitter 19. mars.

35 av de 64 får respiratorbehandling.

– Vi merker betydelig økt pågang av covid-19 pasienter på sykehusene i Oslo-området, og ser også flere yngre pasienter i denne bølgen av pandemien – unge som har alvorlige pustevansker og som trenger intensiv- og respiratorbehandling, forteller Prebensen.

– Er det fordi det antydes at den engelske virusvarianten gir noe mer alvorlig sykdom?

– Hvorvidt den såkalte engelske virusvarianten gir mer alvorlig sykdom, er noe man ikke kan utelukke. Men hvordan dette eventuelt skjer, gjenstår å kartlegge. Det er litt for tidlig å si, forteller han.

Vil finne medisiner

For Oslo er gjennomsnittet på nye antall smittede de siste fjorten dagene 292.

Totalt er 25 034 Oslo-borgere registrert smittet siden mars i fjor.

Prebensen vil forske videre på covid-19-sykdommen, og påpeker hva som er viktigst for forskningsgruppa nå:

– Det viktigste vi prøver å finne ut av er medisiner man kan gi tidlig i forløpet, før lungesvikten kommer, og medisiner som kan begrense den skadelige immunresponsen. Når pasientene først kommer på sykehuset så er ofte betennelsesprosessen i lungene i gang, og da kan det være for sent å gi medisiner mot viruset.

Flere yngre blir syke og innlagt av covid-19: – Et dystert bilde

Kommentarer til denne saken