Gå til sidens hovedinnhold

Kraftsystemet i Rogaland med store muligheter for næringsetableringer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

11. juni legger regjeringen fram Energimeldingen. Den skal ta for seg hele det norske energimangfoldet og utfordringene og skal se alt i en sammenheng. Det er svært viktig i en tid med behov for omstilling og nye muligheter til å etablere energikrevende industri.

Et velfungerende kraftsystem er grunnlaget for å skape sikker energiforsyning så vel som nye industrielle muligheter. Kraftsystemet vårt er ikke lenger bare bygd på vannkraft. Nå har vi også innslag av vind og solkraft. Likefullt er det vannkraften og overføringsnettet som er fundamentet for det norske kraftsystemet. I tiden fremover står vi foran en «revolusjon» i behov og bruk av elkraftressursene. Elektrifisering av samfunnet, elektriske biler, batteriproduksjon og datasenter er noen av faktorene som utfordrer kraftsystemet som gradvis er bygd opp de siste 120 årene.

I sin tid ble kraftverk og industri bygget sammen og skapte nye samfunn, med Sauda, Jørpeland og Odda som gode eksempler hvor det skaptes hele samfunn og verdikjeder.

Nye industrimuligheter som typisk ikke legges til byene er nok blant de største utfordringene i tiden som kommer. Det handler om å forsøke å finne gode steder til det som best kan sammenliknes med de «nye smelteverkene».

I dag ser vi at næringsaktører som vil bygge industri ser etter steder hvor tilgjengelig areal, elkraft, personell og logistikkløsninger er på plass allerede. Disse aktørene vil ha «alt på stell» i løpet av kortest mulig tid. At markedet har det travelt skaper ofte en rekke utfordringer, som nettdirektøren i BKK nylig uttalte; De kan ikke kan tilby kraft til ivrige tomteeiere og politikere i Nordhordland som gjerne vil tiltrekke seg disse nye «smelteverkene». Utfordring er at sentralnettet inn mot ellers gode tomter ikke har ledig kapasitet til nye store kraftkrevende etableringer. Nye overføringslinjer må planlegges, planer skal godkjennes og det skal søkes om konsesjoner. Det norske prinsippet er å bygge infrastruktur basert på behov. Det tar tid, lang tid. Derfor ser vi at det ofte blir et gap mellom det utbyggere og kommuner ønsker opp mot det som faktisk er mulig på kort sikt.

Nettselskapene har et lovpålagt ansvar om å planlegge for å kunne forsyne alle, også på en kald dag, uten å knekke hele kraftnettet. Dagens planlegging av kraftsystemet tar også i for liten grad hensyn til hvordan elektrisk kraft fra, og i samspill med, nye kilder bør bli tatt med. Solkraft og vindkraft sammen med store batteribanker kan bli en faktor som kan være med på å avlaste toppbelastninger i nettet. Det samme kan batteribanker i forhold til desentralisert hurtiglading av personbiler i områder med dårlig utbygd nett.

I New Kaupang jobber vi bl.a. med å se dette i sammenheng og bistå utviklere og kommuner som har tomteområder til å finne kunder med behov som matcher mulighetene det enkelte området har. Aktører som er på tomtejakt utnytter mulighetene optimalt for å finne det stedet som for dem er best egnet, både i forhold til infrastruktur, men også de totale kostnader.

I heie-områdene mellom Ryfylke og Dalane har vi en omfattende produksjon av kraft. I søre del av Rogaland ligger også den største konsentrasjonen av vindkraftproduksjon på land. Likevel er kraftoverskuddet en begrenset mulighet som må forvaltes godt dersom vi vil ha mer aktivitet og flere arbeidsplasser. Det avgjørende i så henseende er å finne områder med nok areal, som har godkjent plan for denne typen utbygging, som har nok tilgjengelig kraft, og selvsagt et fornuftig kostnadsbilde for utbygger.

I New Kaupang har innretningen vært å finne steder som passer for store energiintensive etableringer; som produksjon av batterier og hydrogen, datasenter og fiskeoppdrett på land.

Norge er velsignet med et unikt energimangfold og har så langt vært flinke til å omdanne denne ressursrikdommen til inntekter og arbeidsplasser.

Vi mener at Rogaland og Sørvest-Norge i Europeisk sammenheng er godt posisjonert til å kunne bli vertskap for mer kraftintensiv industri.

Kommentarer til denne saken