Rasismen i Kulturen

Av
DEL

LeserbrevI etterkant av terroren i New Zealand har det oppstått en debatt om rasismens vilkår i Norge i dag. Den har avslørt mye forvirring om hva ordet «rasisme» betyr. Noen bruker det som en betegnelse på spesifikke fordomsfulle måter å tenke på, mens for andre er det kun et skjellsord som ikke sier annet enn at man misliker motstanderen. Forvirringen er farlig fordi uten klare begreper er det ikke mulig å identifiserer og bekjempe den typen fordommer som rasisme er. Samtidig med denne økende forvirring skjer en drastisk økning i hatkriminalitet, i følge politiet i Oslo.

Forvirringen kommer tydelig til uttrykk i Statsminister Solberg sitt innlegg på Facebook like etter terroren 15. mars. Hun skrev: «...Jeg aksepterer ikke at muslimer kalles terrorister, at vanlige folk som vil ha en strengere innvandringspolitikk blir kalt rasister....»

Hun jamfører dermed begreper som ikke refererer til sammenliknbare fenomener. «Terrorisme» refererer til horrible voldshandlinger som sprer frykt. «Rasisme» refererer til nedlatende fordommer mot mennesker med en annen hudfarge. Når ordene brukes slik levnes ingen tvil om at det alltid er feil, og aldri akseptabelt, å kalle muslimer for terrorister. Samtidig er det ikke alltid feil å si at nordmenn som vil ha en strengere innvandringspolitikk er rasister. Mange av argumentene for en strengere innvandringspolitikk bygger på eller uttrykker rasistiske fordommer og da er det både korrekt og akseptabelt å kalle meningene for rasisme.

Rasisme har mange likheter med andre fordomsfulle forestillinger som islamofobi, anti-semittisme, hat mot katolikker, homofobi, misogyni, nasjonalisme, etnosentrisme, same-hets, osv. som har eksistert i Norge i lang tid. For ni hundre år siden reiste nordmenn på korstog for å jage muslimer ut av Jerusalem. Katolisismen var forbudet i 300 år. Grunnloven forbød jøder adgang til riket fram til 1851. Det var ulovlig å bruke samisk som undervisningsspråk fram til på 50-tallet. Den dag i dag har personer med utenlandske navn mye dårligere sjanser for å få jobb enn hvis de bytter til norske navn. Rapportert hatkriminalitet fra «etniske» nordmenn mot norske statsborgere født utenfor landet har økt med 66% fra 2015 til 2018 (Aftenposten 29.3.19).

Nedlatende og fordomsfulle forestillinger gjennomsyrer kulturen vår og forsvinner ikke av seg selv. En av grunnene til deres levedyktighet er de springer ut av kognitive prosesser som i sin opprinnelse er sunne, men som så blir til irrasjonelle fobier. Vi menneske har alltid stått overfor er vell av ulike farer både fra naturen, dyr og andre mennesker. Det er ikke lett å håndtere en verden som myldrer av farer og fiender. Til tross for hjernens enorme kapasitet klarer den ikke ha kontroll på alt. For å håndtere kaoset forenkler den virkeligheten. På den ene siden fokuserer den på noen tydelige ytre kjennetegn på dem vi frykter. Så reduseres de vi frykter til å ikke være noe annet enn de ytre tegnene - vi oppfatter dem ikke lenger som mennesker slik som «oss». Dermed har vi laget en forestilling om at «vi» er både fundamentalt annerledes og bedre enn «dem».

Til sammen utgjør disse tankene en «fordoms-modell» som kan brukes til å generere de fleste intolerante fordommer. Når kjennetegnene er språk og statstilhørighet kalles fordommene nasjonalisme. Når de er hudfarge kalles de rasisme. Når de er religion kalles de Islamofobi eller antisemittisme osv. Rasisme, islamofobi, homofobi, misogyni osv. er alle uttrykk for den samme måten å tenke på.

Selv om fobiske, intolerante fordommer har en fornuftig kjerne er de ikke rasjonelle. Forskjellen er at rasjonell redsler hjelper oss å unngå reelle farer, mens fobier er redsler for noe som er ufarlig. Fornuftige mennesker med fobier innser at de må jobbe for å bli kvitt dem fordi de forringer livene deres. Dessverre er fobier hardnakkede og motstandsdyktige. Mange mennesker vil ikke innse at fobiene deres er irrasjonelle for det er jo mulig at farene er reelle likevel? Fornuftige mennesker vet at det er ingen grunn til å være redd for mennesker med andre språk, religioner, hudfarger osv. De vet også at verden står overfor globale problemer som krever globalt samarbeid og at slike fobier kan ødelegge våre muligheter til å løse problemene. Personer som niholder på sine fobier insisterer derimot på at «de andre» er farlige, oppfører seg mot dem som om de er farlige, og skaper dermed de fiendene som så rettferdiggjør deres fobier. Dette er en av vår tids største samfunnsproblemer.

«Fordoms-modellen» brukes ikke bare til å håndtere frykt, den brukes også aktivt, til både konstruktive og destruktive formål. Eksempelvis ble den brukt til å bekjempe nazismen under annen verdenskrig. Som regel brukes den imidlertid til det motsatte, slik den nå brukes av Trump, Erdogan, ekstreme islamitter, Listhaug, Resett, «white supremacists» osv. Europeere har brukt «fordoms-modellen» i minst tusen år. Siden korsfarertiden har vi elsket å hate Islam og i fem hundre år bygget vi vår økonomi på rasisme. Gjennom hele kolonitiden plyndrer og utbytte europeere «de andre» og legitimerte plyndringen med rasistiske forestillinger om den hvite manns overlegenhet: De andre, de med mørk hud, var ikke så gode som oss, de hadde ikke en så god religion, så god vitenskap, så gode statssystemer osv. osv.

Kulturen vår er gjennomsyret av slike fordomsfulle forestillinger. Hver eneste en av oss bærer på dem. Heller ikke mennesker med mørk hud, muslimer og jøder går fri. Den vestlige verden har eksportert sine rasistiske fordommer til hele verden. Jeg innrømmer at jeg også må passe meg. Når jeg treffer et nytt menneske med mørk hud, klarer jeg ikke å fri meg fra å overfokusere på hudfargen. Opphenget forsvinner når vi blir bedre kjent, men jeg klarer ikke å se forbi det i begynnelsen. Det er ikke kjekt å innrømme, men det er nødvendig for å komme mine fordommer til livs.

Solberg bidrar ikke aktivt til å fremme rasisme. Hun bruker ikke «fordoms-modellen» til politiske formål, men hun forvirrer vår forståelse av hva disse begrepene står for og arbeider ikke får å komme fordommene til livs. Hun tillater at FrP-ere bruker modellen aktivt og har gitt dem tilgang til å bruke statsapparatet til å spre sine fobiske fordommer. Hun forstår tydeligvis ikke hva rasisme er, forstår ikke sine egne fordomsfulle tilbøyeligheter og rasismens dype eksistens i vår kultur. Hun kunne gjort som Jacinda Ardern, statsministeren i New Zealand. Hun kunne ha vist, utvetydig, at rasisme og islamofobi aldri skal aksepteres. Hun kunne tatt på seg hijab og gått i Moskeen. Men det gjør hun ikke. Istedenfor bidrar hun, ved sin unnfallenhet, til å gi fordommene gode vekstvilkår og å vedlikeholde et samfunn der det ikke er mulig for alle å «leve det livet de ønsker, uansett kjønn, religion, legning eller bakgrunn» (Sitat fra Solbergs Facebook side). 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags