Barnehagelærerutdanningen trenger bedre økonomiske rammer

Av
DEL

MeningerKRONIKK: I den nyeste rapporten fra følgegruppen for barnehagelærerutdanningen står det at profesjonsrettingen i utdanningen er blitt sterkere enn tidligere (Følgjegruppe for barnehagelærerutdanningen 2017).

På samme tid viser forskning at norske barnehager ikke holder den kvaliteten som forventes av en pedagogisk institusjon (GoBaN 2015 ; BfB 2015 ).

Det har i de senere årene blitt gjort et godt stykke arbeid knyttet til kvalitet i barnehagen. Jeg mener tiden er inne for å rette fokuset mot barnehagelærerutdanningen. Skal landets barnehager være gode, må nødvendigvis utdanningen fortsette med å være tilsvarende god, når vi vet at den største faktoren som knytter seg til kvalitet i barnehagen er personalet.

De fleste pedagogene i dagens- og fremtidens barnehage er og blir utdannet i den norske barnehagelærerutdanningen. Studenter og lærere erfarer at tiden til å undervise, følge opp studentgrupper og praksisstudium minker. Dette må vi ta på største alvor.

Barnehagelærerprofesjonen er en kompleks profesjon som ikke bare skal utdanne pedagoger, men også «ledere». De skal kunne vurdere ulike situasjoner og utøve «skjønn» daglig.

Arbeidsoppgavene handler om å ta ansvar for det faglige pedagogiske innholdet i tråd med lov og rammeplan for barnehagen.

Videre skal barnehagelærere være en god relasjonsbygger for alle barn, samt være en god veileder for personal og foreldre. I tillegg skal de samarbeide med andre instanser, som blant annet PPT og barnevern.

Barnehagelærerstudenten trenger med andre ord en sammensatt utdanning, hvor de får muligheter til å bli kjent med profesjonen og seg selv i rollen som pedagog og leder.

Man lærer ikke seg selv å kjenne i mellommenneskelige relasjoner ved å bare få undervisning om temaet i et auditorium eller på nett. Dette må suppleres med levd liv, det handler om å være i en danningsprosess sammen med andre.

Studentene trenger undervisningstid hvor det rom for å reflektere sammen med sine lærere på campus og i praksis. Dette er i tråd med studentenes rett til å ha gode danningsarenaer i sin utdanning (Dannelsesutvalget for høyere utdanning 2009).

Universitet og Høgskolesektoren preges i dag av en konkurransediskurs hvor utdannere kjemper om ressursene, hvor FoU tid, publisering og gjennomstrømming av studenter belønnes på institusjonsnivå (Meld. St. 16(2016-2017)).

Dette er et resultat av politiske strømninger som ikke går opp med utdanninginstitusjoners dannende rolle.

I de Nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen står det at pedagogikk spesielt skal bidra til studentenes danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelige tenkemåter og til etisk refleksjon (Kunnskapsdepartementet 2012b, s. 10).

Ut fra formskriften blir pedagogikk videre som fag spesifikt ansvarliggjort i forhold til barnehagelærerens helhetlige profesjonsdanning. Uten økte økonomiske rammer blir det mindre tid i utdanningen til å øve på relasjoner og reflektere kritisk over profesjonetiske dilemmaer. Det blir mindre tid til de sårt trengte pedagogikk timene (Bræin 2019 i Utdanning).

Følgeforskning av barnehagelærerutdanningen og regjeringens egen ekspertgruppe har spesifikt sett på barnehagelærerrollen.

De er tydelige på at utdanningen trenger økte økonomiske rammer for å kunne tilby det barnehagene trenger.

Vi som utdannere vil følge regjeringens prioriteringer nøye for å se hvordan de følger opp sine ambisjoner om kvalitet i barnehagelærerutdanningen.

KILDER:

Følgjegruppe for barnehagelærarutdanning (2017). Ei reform tek form? Rapport nr. 4. Bergen: Høgskulen på Vestlandet.

Dannelsesutvalget for høyere utdanning (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre: Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet (2012a). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen.

Kunnskapsdepartementet (2012b). Nasjonal forskrift om rammeplan for Barnehage - lærerutdanning.

Meld. St. 16 (2016 – 2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016-2017).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags