Digital barndom

Av
DEL

KronikkVåren 2014 gikk det en heftig debatt om den digitale barndommen. Det var hjerneforskeren Manfred Spitzer som var på Norgestur og skremte oss med sine advarsler om «digital demens». Tre år etterpå ser vi at digitaliseringen av skole og barnehage fortsetter som før: Ut med papir, inn med nettbrett.

Var det ingen grunn til å ta Spitzers advarsler på alvor? Og hva var kjernen i det han sa?

Spitzers melding var enkel og provoserende: Digitale medier, og ganske spesielt internett, er vanedannende. Mens bruken av alkohol og nikotin er på tilbakegang blant ungdom, stiger avhengigheten av data og internett dramatisk. Naturlig nok oppleves bruken som positiv. Det negative er abstinensen (ikke-bruken), samt de som forteller deg at du burde trappe ned.

Skjermtid er her et nøkkelbegrep. Statistikk viser at skjermtiden har økt jevnt og trutt de siste årene, slik at 15-åringer i dag bruker mer tid på skjerm enn de bruker på skolen.

Det vil si: Siden også skolen nå er blitt digitalisert, vil den samlede skjermtiden pr. dag fort komme opp i 9–10 timer eller mer, dvs. lengre tid enn vi bruker på noen som helst annen aktivitet, inkludert søvn.

Så er spørsmålet: Gjør det någe? Spitzer griper til hjerneforskning for å begrunne at den økte databruken virkelig gjør noe med oss. Han viser til at dyp læring krever allsidige inntrykk fra og samhandling med den reale verden. Og all skjermtid spiser av den tiden vi bruker på den reale verden. I listen over faktorer som ifølge forskning øker den mentale kapasiteten i oppveksten, finner vi alle typer håndverk og motoriske utfordringer, dernest musikk og andre kunstneriske aktiviteter, teater, sport og sosiale aktiviteter. Av faktorer som i større doser virker motsatt, har vi søvnmangel, dårlig kosthold, ensomhet, TV og dataspill, økt skjermtid og «alltid online”-stress.

Digitale utfordringer. Få trenger dokumentasjon for å godta at kunst og håndverk, sport og sosial omgang må være bra for vår mentale utvikling. Det er de negative faktorene som er brysomme, særlig mht. bruken av digitale medier. Så da påkaller vi forskningen. Noe kan vi da også måle, som f.eks. forholdet mellom økt databruk og skoleresultater. En PISA-studie som undersøkte dette omfattet en kvart million 15-åringer. Den ble utført mens det ennå var mulig å finne mange ungdommer som brukte data nokså sparsomt eller aldri. I dag har denne kontrollgruppen nesten forsvunnet i vestlige land. PISA-studien, og flere andre studier som peker i samme retning, etablerer en omvendt U-kurve for sammenhengen mellom databruk og skoleprestasjoner.

Denne kurven er uhyre viktig. Den viser nemlig at virkningen av databruk og internett mht. læring vil være stikk motsatt, alt etter om skjermtiden er liten eller stor:

På den ene siden gir litt bruk, inntil flere ganger pr. måned, en viss positiv effekt. På den andre siden gir mye bruk en sterkt negativ effekt. Det kan gi en forklaring på at vi også finner en rekke studier som viser positive virkninger av digitale medier i skolen. Men hvordan kan kurven selv forklares?

Så lenge data er et nytt redskap eller brukes sjelden, kreves mye mental tilstedeværelse, samt prøving og feiling, for å beherske tastatur og programvare. Nye oppgaver er som regel spennende. Å tilegne seg de grunnleggende dataferdighetene innebærer genuin læring, kognitivt så vel som finmotorisk. Å gjøre regnelekser eller skrivelekser på en ny måte, er stimulerende og gir økt lekselyst. Alt dette fremmer læring.

Når databruken øker, grunnferdighetene er innøvd og nyhetens interesse er oppbrukt, har skolearbeidet på skjerm mistet noe av glansen. Derimot har du oppdaget at mediet tilbyr mye annet, som er langt mer underholdende: gaming, Facebook, YouTube, Instagram, messenger, snapchat, Twitter, vine, pintrest, tumbler, whatsapp, osv. Alle disse distraksjoner vil heretter kjempe om din oppmerksomhet, både hjemme og på skolen. Og i konkurranse med «kjedelige timer og kjedelige lekser», vil de som regel ikke kjempe forgjeves. Dermed har du bikket over kurvens toppunkt og er på vei nedover.

Hjerneforskere og pedagoger advarer mot det eksperimentet som nå foregår i skole og barnehage. Hvorfor er det så vanskelig å høre det de sier?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags