Velmente råd om voldtekt

Av
DEL

Kronikk

Voldtekt er en svært alvorlig kriminell handling og blant de verste integritetskrenkelser et menneske kan bli utsatt for.

Ifølge tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har 1 av 10 kvinner vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. I henhold til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, hvor over

50 000 studenters helse og trivsel nylig ble kartlagt oppga nærmere 5 prosent av kvinnene at de har vært utsatt for voldtekt.

Også menn blir utsatt for voldtekt, men i mye mindre grad, og voldtekt kan trygt defineres som et likestillingsproblem, også i Norge.

I Kripos sin siste rapport om voldtektssituasjonen avdekkes det at festrelaterte voldtekter utgjør den største kategorien av anmeldte voldtekter, og de beskriver dette som et betydelig samfunnsproblem. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å unngå at disse forbrytelsene finner sted.

Da visepolitimester Ida Melbo Øystese i februar tok opp økningen i anmeldte seksuelle overgrep blant unge, ga hun følgende råd til unge kvinner, i BT:

– Det handler ofte om ikke å være overstadig beruset, sovne alene på et nachspiel, og passe på hverandre på fest.

Ansvar og skyld

Visepolitimesterens formaninger er på ingen måte noen nyvinning. De føyer seg snarere inn i rekken av bakstreverske råd kvinner og jenter har vært utsatt for i en årrekke, fra ulike hold.

Daværende lensmann i Gjesdal, Kåre Birkeland, uttalte følgende til Dagbladet i 2016: «Det viktigste er at jentene ikke blir overstadig beruset og vaser rundt alene. Det er viktig at de holder seg flere i sammen. Ett tips, som mange russejenter har fulgt i mange år, er å ha sykkelbukse under russedressen. Da skal det mer til for at det skjer noe uten samtykke».

Samme år predikerte advokat Brynjar Meling til NRK: «På lik linje med at man råder folk til å gå med refleks i mørket (…), så må jenter og kvinner ta ansvar for hvem de går på nachspiel med.»

Tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde visste råd allerede i 2010, da hun i Aftenposten anbefalte kvinner «å planlegge hjemturen fra byen på forhånd, ikke være overstadig beruset og aldri ta pirat- taxi.»

Slik kunne eksemplene ha fortsatt. Sannheten er at antallet festvoldtekter øker, og den mest sannsynlige konsekvensen av de ovennevntes helt sikkert velmente råd er å ha påført de voldtektsutsatte mer skam og skyldfølelse.

Dersom samfunnet skal forebygge voldtekt er det på høy tid at autoriteter slutter å moralisere over kvinners alkoholbruk og adferd, og heller retter fokuset på hva vi kan gjøre for å forhindre at noen begår ugjerningen.

Ansvaret for voldtekten ligger alltid hos den som voldtar. Og det er politiets oppgave å forebygge den kriminelle handlingen, ikke de til enhver tid potensielle ofrene.

Kanskje vil det ha større effekt om politiet gir noen råd til landets politikere?

Mangelfullt lovverk

Det første de kan tipse om er behovet for å tydeliggjøre den eksisterende voldtektsbestemmelsen slik at den sikrer enkeltindividets rett til å bestemme over egen kropp.

I artikkel 36 i Europarådets Istanbulkonvensjon, som Norge har ratifisert, står det at de tilsluttede nasjoner må treffe nødvendige tiltak for å sikre kriminalisering av seksuell omgang uten samtykke. Norge har imidlertid ingen straffebestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke.

Det er et paradoks i norsk strafferett at et mindre alvorlig seksuelt overgrep som beføling av bryst (seksuell handling) uten samtykke er straffbart. Et mer alvorlig seksuelt overgrep som samleie (seksuell omgang) er derimot først definert som straffbar voldtekt når det kan bevises at den seksuelle omgangen er oppnådd gjennom bruk av vold eller truende adferd, eller når fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Seksuell omgang uten samtykke er altså ikke definert som voldtekt etter norsk lov.

Dagens voldtektsbestemmelse synes heller ikke å være samstemt med folks alminnelige rettsoppfatning, da de fleste trolig vil mene at seksuell omgang uten samtykke er å regne som voldtekt.

Likestillingslandet Norge

Åtte andre land i Europa, herunder Storbritannia, Tyskland og senest Sverige, har innført en voldtektsbestemmelse som bygger på samtykke. For meg er det uforståelig at likestillingslandet Norge ikke følger etter.

Enkelte frykter at en samtykkelov går utover den mistenktes rettssikkerhet. Jeg mener at dette ikke er tilfellet. Vi lever heldigvis i en rettsstat hvor beviskravet er strengt. Ved en samtykkelov vil vurderingstemaet bli om det er bevist utover enhver rimelig tvil at den tiltalte skaffet seg seksuell omgang uten samtykke. Det vil fortsatt være påtalemyndigheten som har bevisbyrden, og det vil fortsatt være bedre om ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt.

Samtykkekravet vil heller ikke innebære krav om skriftlig kontrakt, slik enkelte harselerer med. Samtykke vises ved ord eller handling og må sees i lys av de omkringliggende forhold.

Flere FN-komiteer har kritisert Norge og påpekt at landets voldtektsbestemmelse må endres slik at mangel på samtykke blir det definerende elementet.

Råd til Tor Mikkel Wara

På mandag denne uka skrev den danske justisministeren, Søren Pape Poulson, følgende mail til avisen Politiken: «Jeg er enig med Amnesty og andre i, at der er behov for en ny lovgivning, der bygger på, at sex altid skal være frivilligt. Derfor overvejer vi også lige nu mulige modeller for en ny bestemmelse, der baserer sig på frivillighed.»

På en dag som denne, må det være lov å håpe at vår egen justisminister blir inspirert av sin danske kollega!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags