I et intervju i Haugesund Avis 13. juli gir Daniel W. Stensland uttrykk for at lokalt næringsliv er for snevert når det gjelder rekruttering av arbeidskraft. Næringslivet i vår region er i for stor grad opptatt av å rekruttere personer som har en eller annen form for teknologisk eller realfaglig utdanningsbakgrunn. Kunnskap og kompetanse innenfor andre fagområder som for eksempel ledelse, samfunnsvitenskap eller humaniora blir i for liten grad satset på.

Det kan hevdes at kunnskap og kompetanse innenfor andre fagområder enn teknologi og realfag vil kunne bidra til mer mangfold. Det kan igjen skape grunnlag for å utvikle et mer konkurransedyktig lokalt næringsliv og drive omstilling for å møte det grønne skiftet.

Grønn omstilling fordrer innovasjon

Det å utvikle et konkurransedyktig lokalt næringsliv som kan møte utfordringene som det grønne skiftet fører med seg, fordrer innovasjon. Innovasjon dreier seg om å få fram noe nytt og finner ofte sted i grenseområder mellom ulike fagområder.

Nye, kreative ideer oppstår når ulike faglig perspektiver brytes mot hverandre og når praksisfelt møter teorier og motsatt. Innovasjonsprosesser innenfor organisatoriske systemer som en virksomhet er, fordrer godt tverrfaglig og interdisiplinært samarbeid.

Innovasjoner kan være tekniske eller organisatoriske. Tekniske innovasjoner dreier seg oftest om nye produkter eller nytt produksjonsutstyr. Organisasjonsmessige innovasjoner kan handle om nye ledelseskonsepter eller organisasjonsstrukturer, nye rutiner, nye måter å kommunisere på, nye styringssystemer og så videre.

Det kreves som oftest organisasjonsmessig innovasjon for å realisere potensiale som ligger i teknologiske innovasjoner.

Omstilling og bærekraft

Bærekraft er et viktig begrep. Det brukes for å karakterisere miljømessige, sosiale og økonomiske sider ved samfunnet og innebærer at verdiskapingen skjer på en måte som møter behovet til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sitt behov.

Innen verdiskaping kan bærekraft forstås som en tredimensjonal utfordring: Miljømessig bærekraft legger et livssyklusperspektiv til grunn. Det innebærer å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs, gjerne betegnet som å skape grønn vekst. Sosial bærekraft handler om å skape verdi på en måte som ivaretar samfunnets interesser i vid forstand, og betinger gode relasjoner mellom individ og samfunn. Økonomisk bærekraft innebærer at man innenfor dagens økonomiske system må sikre aksjonærene en rimelig avkastning på investert kapital.

Bærekraftig verdiskaping innebærer at tre ulike logikker må avveies og balanseres mot hverandre. Miljømessige vurderinger basert på et livssyklusperspektiv må avveies mot sosiale forhold basert på hva som er godt for samfunnet på kort og lang sikt. Verdiskapingen må samtidig skje på en måte som sikrer en rimelig økonomisk avkastning for at en virksomhet skal overleve og ikke gå konkurs. Det å foreta slike avveininger på en kvalitativ god måte fordrer spisskompetanse innenfor blant annet økologi, samfunnsfag og økonomi.

Tverrfaglig og interdisiplinær kunnskap og kompetanse er derfor viktig i bærekraftige verdiskapingsprosesser.

Næringslivet på Haugalandet trenger mangfold i kompetanse

I vår region faller det store flertall av lokale virksomheter innenfor kategorien små og mellomstore bedrifter. Ledere i lokale virksomheter må ofte i større grad enn ledere innenfor store konsern gjerne selv dekke fagområder som de i utgangspunktet ikke har spesialisert kunnskap og kompetanse innenfor. For å både utvikle innovative og sikre konkurransedyktige virksomheter, vil det være viktig for ledere og styrer å bli mer bevisst på verdien av kunnskap og kompetanse innenfor nye og ulike fagområder. Det kan gi komparative fortrinn og utvikle mer konkurransekraft.

Teknologisk og realfaglig kunnskap og kompetanse har tjent regionen vår godt. Det har bidratt til å utvikle et sterkt lokalt næringsliv. Det å rekruttere, utvikle og bruke kunnskap også innenfor andre fagområder enn teknologi og realfag, vil fremover trolig bli viktigere.

Det innebærer at særlig ledere og medarbeidere innenfor mindre virksomheter vil ha behov for å tilegne seg ytterligere kunnskap og kompetanse utover de fagområder hvor de har sin spisskompetanse.

Økt forståelse for verdien av kunnskap og kompetanse innenfor andre fagområder, vil også kunne bidra til at man i større grad blir bevisst på hvordan ulike faglige perspektiv kan bidra til utvikling av innovative og konkurransedyktige virksomheter.

Det er derfor uheldig at interessen for forskningsbasert kunnskap innenfor blant annet for viktige felt som organisasjon, ledelse og strategi har vært begrenset blant ledere og medarbeidere med teknologisk eller annen realfaglig utdanningsbakgrunn.

Vår erfaring fra mange års faglig virke fra svært populære etter- og videreutdanninger ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), har nemlig vært at kun et fåtall av deltakerne har vært ledere eller medarbeidere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.

Det store flertall av deltakere har hatt en annen utdanningsbakgrunn og gjerne vært ledere og ansatte i offentlig sektor. Det til tross for at kursene har vært minst like aktuelle for ansatte innenfor næringslivet og kanskje kunne bidratt til å tilføre lokale virksomheter ny kunnskap som grunnlag for utvikling og innovasjon.

Åge Gjøsæter

Dosent emeritus

Torbjørn Roloff Heyerdahl
dekan
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen på Vestlandet