Gå til sidens hovedinnhold

La dem få et trivelig, varmt og trygt oppholdssted

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gledelig nå å høre, May Britt Vihovde (V), ( TVH 10. dm.) slå et "slag" for de rusavhengige under Risøybroen på bysiden av byen vår. Hun har et inderlig ønske om å få til et trivelig, varmt og trygt oppholdssted for de rusavhengige, med vegger, tak, varme, lys, et vindu, en dør og ventilasjon, og også et toalett. Ja ,et toalett høres jo fornuftig ut å få til. Vi har jo lest og hørt at naboer, og også andre, har reagert på at noen der nede har urinert på kommunal og privat grunn.

Og da jeg hørte dette, kom jeg umiddelbart til å tenke tanken(e) om at; - vi bør jo alle ha i tankene om følgende; "hvor bra et land og samfunn er, bevises/verifiseres jo av hvordan myndighetene til enhver tid behandler de mest "ressurssvake", utsatte og sårbare blant oss.

Stedet under broen er gjennom svært lang tid, og blant svært mange rusavhengige, blitt til et etablert tilholdssted, fra tidlig til sent på dagene - uken igjennom. Og nå nærmer også vinteren seg med kald vind og gjennomtrekk - også der. Og da vil det jo ikke bare være utrivelig, uverdig og ubehagelig for de under broen , men også, og "helt" sikkert, heller ikke være bra for " helsen" deres. Ja, og i hvert fall ikke for mennesker med relativ dårlig helse og nedsatt immunforsvar.

Bergen og Sandnes har nå på en helt utmerket og flott måte fått til et trygt oppholdssted for rusavhengige, og da burde jo helt sikkert også dette gått an å få til her i byen. Ja, hvorfor ikke!

Avslutningsvis vil jeg også tilføre at dette også handler om de pårørendes ønske om å ha et sted der det vil være en rimelig sannsynlighet for å kunne finne sine kjære.

Får håpe at politikerne våre er like interesserte i å ta vare på det mest verdifulle i samfunnet, "våre medmennesker", og da først og fremst, de mest utsatte og sårbare blant oss, og ikke bare ha et ønske om å bevare alt av "historisk materiell". Selvsagt er "noe" av dette fra "gammel" tid interessant å bevare, selv om vi ikke kan samle på alt, for da blir det ikke rom/ areal til nyvinning/ byutvikling.

Men tross alt er jo menneskene en viktigere ressurs. Altså "VIKTIGERE " å hensynta/ivareta. Derfor er mitt, og helt sikkert også, mange med meg, nå sitt ønske og håp om at myndighetene prioriterer "mennesker" først, og da forhåpentligvis først og fremst de som trenger " myndighetenes hjelp "aller" mest.

Åge Sørhus, Haugesund

Kommentarer til denne saken