I et innlegg i avisen den 1. desember uttrykker en tidligere nabo sitt eksplisitte ønske om en ny møteplass for de mange rusavhengige i byen vår. Hun ønsker altså ikke at dette etablerte møtestedet under Risøybroen skal fortsette og forbli et oppholdssted for de mange rusavhengige. Hun mener at stedet er uegnet som tilholdsstedet for dette miljøet.

Men det er etter min mening utopisk å tenke seg mye av det hun nevner i dette innlegget, onsdag 1. desember. Husk at vi tross alt lever og bor i et urbant/moderne bysamfunn med alt dette innebærer. Da vil også disse rusavhengige være et helt naturlig innslag i bybildet vårt.

Men at et slikt "tungt" belastet rusmiljø kan skape utfordringer som (støy, stor gjennomtrekk/trafikk av folk til og fra, usikkerhet, redsel, angst, mistrivsel og nedsatt livskvalitet, er høyst relevant - selvsagt. De fleste av oss innbyggere vil nok utvise den største forståelse for dette du opplevde som nabo. Men husk nå på at når en selv velger å bo i et så sentrumsnært område, må en jo også ta høyde for/beregne noe mer støy, trafikk, og annet, enn om en bodde utenfor bykjernen - naturligvis.

Men det vil også kunne tenkes at de aller fleste av oss vil utvise klar forståelse for at også disse sårbare og utsatte av oss har et naturlig ønske og behov for en egen møteplass/et oppholdssted - og da i et sentrumsnært område. Og dette stedet under broen må vi jo alle definere som et "relativt" bortgjemt/godt skjermet sted borte fra allmennheten. Og et sted må også de rusavhengige få lov til å oppholde seg. NB! Rusavhengighet er i dag definert som en sykdom. Ønsker du å heller å la de få oppholdsstedet sitt i Steinparken! Eller ønsker du muligens mest av alt at de ble forvist til en øy uten særlig mulighet til å returnere til fastlandet igjen?.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at dette du sier om å ikke gi dem mat under broen, er jo ikke en problemstilling. Det er bare en sjelden gang noen gode og hensynsfulle/omtenksomme ildsjeler kommer ned med mat til dem. De får etter behov den daglige maten/ føde helt andre steder enn under broen. Bare unntaksvis dette altså Og når det gjelder dette du nevner angående å gi dem hjelp/ behandling for å komme seg ut av denne slitsomme, nærmest håpløs livssituasjonen og skadelige rusavhengigheten, så betinger jo dette da selvsagt også at disse selv har et inderlig, sant og oppriktig ønske om det selv. For da å være motivert til å gjennomføre behandling som har tilfredsstillende virkning/håp om retur til det normale og det lykkelige livet vi jo alle ønsker å leve.

Så gi dem som så lenge et varmt og trygt oppholdssted under Risøybroen på bysiden av byen vår.