Da jeg vokste opp var biblioteket en alvorlig kulturinstitusjon med bokutlån som hovedfokus. Med avis- og magasinlesning som et flittig benyttet tilbud. Seriøsitet. Støv. Stillhet. Nåde den som ga seg inn på frivol prat, for ikke å si noe så vilt uanstendig som høylytt, tøylesløs latter med et annet menneske. Om det ikke resulterte i «you talk, you die!»-reaksjoner, så ble det i hvert fall hevet irriterte øyebryn, eventuelt kvittert ut indignerte «hysj!».

Slik er det ikke i dag. Heldigvis. For biblioteket som kulturbærer har åpnet seg opp, og inviterer i dag inn gamle og nye venner. Med inkluderende, varme smil. Og nye tilbud. Det er konserter og foredrag, muligheter for å låne(!) frø og selvsagt fortsatt bøker, det er gaming og tegneserier, musikkutlån og lesebrett, gode møter og relasjonsbygging, for ikke å forglemme barnlig latter og lørdagsgrøt. Kaffe i utvalg. I en vennlig, livsbejaende setting. Av alle, for alle.

Biblioteket er noe langt mer enn et litteraturhus, det er et levende, pulserende kulturhus. For alle.

Og viktigst av alt: Folkebiblioteket bygger på gratisprinsippet, hvor økonomiske forutsetninger ikke virker begrensende og ekskluderende. Dette et enestående. Unikt. Det går an å benytte seg av biblioteket uten å bli avkrevd en kostbar medlemskontingent eller ditto deltakeravgift. Dette må vi verne om. Og hvordan gjøre det?

Gjerne gjennom å gjøre biblioteket viktigere og mer tilstedeværende i folks liv. Mer relevant. Øke frekvensen på tilbudene som gis, og åpne mer opp - på søndagen, som de andre av ukas dager.

For de gode møtene, de spontane samtalene, de impulsive besøkene, tilgangen på kunnskap og underholdning 24/7, å bruke både en fryd av en bibliotekpark og et smykke av et bygg, muligheten til benytte toalett(!) framfor busker - og gjerne også å kjøpe seg en dobbel espresso.

At søndagsåpent må avklares med de ansatte, og at det forutsetter økte bevilgninger til biblioteket, er innlysende. Men at det tvinger seg frem, er åpenbart.

Biblioteket har endret seg fra den knusktørre institusjonen fra min barndom til det søkende, eventyrlystne og kreative kulturformidleren av i dag.