Ligner på en krise

DEL

LederI morgen åpner Venstres landsmøte, og målinger helt ned på 1,8 prosent peker mot en helg som kan bli både arbeidskrevende og opprivende. Nå er ikke dystre tall noe nytt for partiet. Siden den store splittelsen på EU-saken i 1972 har Venstre både hatt sine nær døden-opplevelser og ført bevis for et liv etterpå. Og skrudde man ned lyden på TV-innslaget fra tirsdagens pressekonferanse, med en stående, svartkledd og alvorstynget ledertrio, kunne man nesten tro det var en minnetale Trine Skei Grande framførte. Venstrelederen har imidlertid rett i at hun har fått partiet over sperregrensen før, og hun later for øvrig ikke til å være i tvil om at hun har det som skal til for å klare det igjen – og har allerede meldt at hun stiller på nytt ved ledervalget neste år.

Å starte en reell lederstrid nå ligger det neppe an til. Kandidater finnes jo, men neppe noen som umiddelbart vil være mer samlende innad eller profilert utad. Og profilering er utvilsomt Venstres største utfordring. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark slo forleden til med en kjapp diagnose: «Velgerne aner ikke hva vi står for». Partiet må bli flinkere til å dyrke sine seiere, som det heter i Grandes nye slagplan.

For en regjeringspartner i juniorklassen er det bedre å juble over sine gjennomslag enn å holde seminar over nederlagene, forskjellen ble tydelig demonstrert av henholdsvis Sp og SV i Stoltenberg-regjeringens tid. Og Erna Solberg er opptatt av – og dyktig til – å la alle regjeringspartnerne få sette sine avtrykk. Men i den gamle hjertesaken klima og miljø har Venstre fått en tøff utfordrer i MDG. Og et fremadstormende Sp levner ikke mye plass til å selge inn distrikts-Venstres hjertesaker.

Venstre må nok intensivere jakten på et tydelig prosjekt, og tydeliggjøre det mye omtalte sakseierskapet. Denne jakten vil fortelle noe om hvilken av partiets to fløyer – den urbane og den distriktsorienterte – som står sterkest. Men hva tåler et parti på 2-tallet i oppslutning av dragkamp mellom fløyer? Under opptakten til landsmøtet blir partilederen stadig spurt om partiet «er i krise», og med samme utholdenhet som pressekorpset svarer hun «nei, men situasjonen er alvorlig». Men Grandes slagplan minner mye om en kriseplan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags