Framgang og fortid

Av
DEL

LederSpiller det noen rolle om Rødt lar en programpost munne ut i at «Det var dette Karl Marx kalte kommunisme» – eller om k-ordet omsider fjernes fra prinsipprogrammet? Partiet har medvind på målingene, sterk tilstrømning av nye og ikke minst unge medlemmer og stiller i høst liste i nær dobbelt så mange kommuner som ved 2015-valget. Noe av framgangen kan trolig forklares med at Rødt verken har eller noen gang har hatt regjeringsmakt. Partiet kan oppleves som nytt og friskt i en tid med slitasjeproblemer for Solberg-regjeringen og et Ap som sliter med å komme på offensiven. Og Bjørnar Moxnes framstår jo som både en dyktig retoriker og med tilsynelatende klare svar på mange av tidens utfordringer.

Blant Rødts egne utfordringer er politiske motstandere som etter hans mening ikke har fått med seg de oppgjørene partiet har holdt med sin fortid. For noen er stadig ufine nok til å minne om forrige Rødt-generasjons hyllest til Stalin, Mao, Pol Pot og andre despoter, og en romantiserende tro på arbeiderklassens forestående og om nødvendig væpna revolusjon på norsk jord. I forslaget til nytt prinsipprogram er omveltningen moderert til en «demokratisk revolusjon». Men uten at det virker særlig klart hva man vil skifte ut i dagens folkevalgte, politiske system når folket får makta.

Arbeiderklassen må være forberedt på motkrefter som vil bruke uakseptable midler for å stanse en folkelig og demokratisk maktovertakelse, heter det videre. En analyse av hva som vil skje om Rødt får flertall – eller overvintret revolusjonsromantikk? Ikke noe annet parti ville i alle fall finne behov for en programformulering av typen «retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme».

Rødt er på god vei inn i SVs rolle som venstrealternativet til Ap, inspirert av sin stadig økende påvirkningskraft på rødgrønn side. Samtidig konkurrerer Rødt med Sp og Frp om å kanalisere lokal misnøye. Landsmøtedelegatene har nok å henge fingrene i med vindkraft og arbeidsmiljø, AAP og EØS. Og tydeligvis også med hvilke ord og vendinger som skal få bli med videre i prinsipprogrammet. Oppgjør med fortiden kan være et langsiktig prosjekt, eventuelt en langsom revolusjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags