Friluftsliv må læres

DEL

LederSkal vi tro det årlige Natur- og miljøbarometeret, lever vi nordmenn fortsatt opp til et bilde omverdenen har av oss: et folkeferd på tur med ryggsekk. Barometeret har vært ganske stabilt siden århundreskiftet. Rundt 50 prosent sier seg «ganske» interessert i friluftsliv, og ytterligere 35 prosent legger på til «svært» interessert. Nær ni av spurte kan rapportere om minst én friluftsaktivitet per i uke i sommerhalvåret, og listen toppes av turgåing i skog og fjell, foran fiske, trening, jakt, soppsanking, bærplukking. Kort sagt, tall vi som nasjon vel bør kunne være fornøyd med? En av instansene bak barometeret, Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo), gjør utvilsomt en god jobb. Men organisasjonen har også pekt på noen detaljer i målingene, som det er grunn til å være på vakt mot.

Bildet viser nemlig en synkende trend når det gjelder noen klassiske friluftsferdigheter. Færre enn før har erfaring i å få fyr på et bål, sette opp et telt og ikke minst i å bruke kart og kompass for å finne fram i ukjent terreng. Reduserte ferdigheter og synkende interesse er noe som ofte henger sammen – og som forsterker hverandre.

Nå tilbys det jo gjerne en app til ethvert formål. Men her har vi snarere et unntakstilfelle, hvor teknologiske løsninger har sin begrensning. Ved å sette sin lit til GPS, går man lett glipp av oversikt over landskapet og den terrengfølelsen det kan gi å brette ut kartbladet. Engangsgrill erstatter ikke bålopplevelsen, som igjen forutsetter kunnskap om hvordan et bål bygges opp. Og for å ta den helt ut: Uansett hva man måtte av låter i øreproppene, blir det noe annet med fuglekvitter, bølgeskvulp og raslende løvverk.

Friluftsliv og naturopplevelser er noe som må læres og som følgelig må overføres fra generasjon til generasjon. Frifo har derfor et viktig poeng i at barnehagen og skolen må bidra etter evne, noe det jo også finnes mange fremragende eksempler på. Hovedansvaret for å få ungene med ut i skogen og opp i trærne ligger likevel hos foreldrene. Det finnes mange gode grunner til å opprettholde de høye prosentene i Natur- og miljøbarometeret, folkehelsen er én. Og det mest grunnleggende svaret i målingen er kanskje dette: oppleve roen, stillheten og det uberørte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags