«Likes» og stemmetall

DEL

Full tilgang: H-avis+, eavis og Rix – 5 kr for 5 uker

LederSosiale medier har spilt en viktig rolle i årets valgkamp. Etter tidligere runder med en blanding av prøving, famling og suksesser, snakker medie- og valgforskere nå om et reelt gjennombrudd. Partiene er overalt på Facebook, Snap, Instagram og Twitter og har skaffet seg høy kompetanse på disse plattformene, konstaterer førsteamanuensis ved NTNU og tidligere pressemann Jens Barland. Mye tyder på at det er de samme – og beste – reklamebyråene som hyres inn enten det er kommersielle produkter eller politiske budskap som skal selges. Og i hvilken grad vil antallet klikk og likes påvirke antallet stemmesedler i det valget som i skrivende stund ikke er avsluttet?

I en NRK-oversikt nylig tronet Erna Solberg suverent på tabelltoppen med mer enn 50.000 likes i valgkampen. Og kan SVs sterke vekst på målingene knyttes til Audun Lysbakkens høye aktivitet på sosiale medier? Også Sp ligger an til å gjøre et langt bedre valg enn sist, men Trygve Slagsvold Vedum figurerte med bare 872 omtaler på sosiale medier. Antallet kaffekopper sammen med velgere kunne han på den annen side tallfeste til over 10.000. Nå vil neppe noen politikerkolleger være uenig med ham i at tradisjonell valgkamp fortsatt er aller viktigst.

Men det angivelige gjennombruddet på sosiale medier bør være mat for valgforskere framover. Hvor stor del av sine ressurser bruker partiene på disse kanalene, hvor aktiv må partilederen selv være, og så videre. Av størst interesse å få kartlagt, er om valgkampaktiviteten på Facebook, Instagram og de øvrige har fått flere til å bruke stemmeretten. De yngste velgerne, aldersgruppene 18–25 år, har en valgdeltakelse langt under gjennomsnittet, ved forrige stortingsvalg 64.5 mot 78.3 prosent.

Spørreundersøkelser viser at manglende interesse for politikk og mangelfull kjennskap til hva partiene står for, er blant begrunnelsene for ikke å stemme. Skal det gi noen mening å snakke om partienes gjennombrudd på sosiale medier, bør det blant annet bety at de har nådd ut til grupper med tradisjonelt lav valgdeltakelse – og at vi ser et oppsving når kveldens resultater analyseres nærmere. For her har partiene ikke bare noen sammenfallende interesser, men et felles ansvar på demokratiets vegne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags