Idrettens to mål

Av
DEL

LederFor mange barn og unge – gledelig mange – betyr skolestart at det også er sesongstart for idrett. Totalt er noe slikt som 97 prosent innom en eller annen form for organisert idrett i løpet av barneårene. Tallet burde stemme til optimisme i en tid hvor smarttelefonen og dataskjermen er mektige konkurrenter til fysisk aktivitet. En annen målbar størrelse som burde peke i samme retning, er etableringen av nye idrettslag. På landsbasis noteres det hele 655 tilskudd de siste fem årene. Men forteller det noe at bare 45 av dem har status som fleridrettsklubber, mens de øvrige kommer i kategorien enkelt- eller særidrett? Fordelingen forteller noe om behovet for å holde liv i den gamle debatten om spesialisering og spesialisert hardtrening contra lek og moro i barneidretten.

Kaptein for herrelandslaget og ellers en sentral skikkelse i norsk håndball, Bjarte Myrhol, bidrar godt i så måte. I Aftenposten nylig advarer han mot en utvikling preget av voksne som kontrollerer mer av aktiviteten og hvor plasseringer, poeng og seire i for stor grad brukes som suksessmål. Både klubber, trenere og ambisiøse foreldre kan nok med fordel tenke gjennom sine holdninger og sitt ansvar på et viktig område.

Å skulle ha to tanker i hodet på én gang, kan nok oppleves som å bli i meste laget. Men mindre er ikke kravet i dette tilfellet. Selvsagt skal de åpenbare talentene sikres muligheter til å utvikle seg. Men samtidig skal idrettsbevegelsen ha ambisjoner overfor de 99,9 prosentene som påviselig ikke når toppen gjennom tidlig spesialisering. Like viktig blir strategien for å bremse det frafallet som har økt fra 25 til 60 prosent i ungdomsårene.

Myrhol er blant dem som tar til orde for å anerkjenne allsidighet som et selvstendig mål i barneidretten, og han henter fram sin håndballkollega Christian Berges ord om at «hadde det ikke vært for oss voksne, ville ungene hatt det vanvittig moro». Idrettsforbundet poengterer gjerne at det å dyrke fram topputøvere bare er én del av samfunnsoppdraget. Da må man ta inn over seg at det er mye ugjort med den andre delen av oppdraget. For frafallet vitner om fellesskap som ikke innfridde forventningene til aktivitet, glede, livsutfoldelse – og til å fremme folkehelsen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags