Ingelin Nymo
Skoleelev, Karmøy


Min Historie!

Det er med stor interresse jeg de siste dagene har lest i avisen om hvordan skolehverdagen for barn med Asperger/autisme er. Den usikkerheten som de elevene som går på Fagerheim skole lever med da skolen kanskje skal nedlegges. Jeg er også en av disse elevene som er helt avhengig av stor forutsigbarhet og støtte på skolen for i det hele tatt å klare å gå på skolen.

Jeg er også en med autismediagnose. Men jeg er av de heldige som faktisk har fått god hjelp og tilpasning. Det aller viktigste var at jeg hadde lærere som så meg og brydde seg. De forsto mine vansker.

Her er litt om min historie: Jeg begynte i en vanlig klasse på ungdomsskolen, og fant fort ut at her er det lærere som forstår seg på mine utfordringer/vansker.

Jeg har problemer med å snakke med folk jeg ikke kjenner godt. Dette var en stor utfordring på skolen. Men så fikk jeg lov å bruke mobiltelefon for å gi beskjed hvis det var noe. Det var mye lettere for meg.

Skoledagene gikk mye lettere for meg når læreren hadde fått melding om det var noe jeg grudde meg til. Lærerne mine på ungdomsskolen tenkte alltid på hvordan vi kunne løse utfordringer som kom underveis. For det var mange utfordringer!

Noe helt annet som var vanskelig for meg var å gå på butikken alene….. Men jeg hadde en lærer som tok seg tid i ferien til å øve med meg med å gå på butikken. Til slutt klarte jeg det. Og bare den mestringsfølelsen jeg får av å klare det er fantastisk! Og nå går jeg å handler selv på butikken når jeg må det.

Før jeg begynte i 10. klasse gikk jeg og læreren min gjennom ting jeg skulle jobbe med. Da jeg begynte på skolen etter sommeren jobba vi mer systematisk med utfordringer jeg hadde.

Jeg var redd for å begynne på videregående, skifte til ny skole. Den første utfordringen var at jeg visste at jeg måtte ta buss selv til skolen ...

Læreren min fra ungdomskolen ga meg veiledning i skoleferien, og det medførte at jeg også har klart å mestre dette.

Overgangen til videregående har vært svært vanskelig. Men igjen snakka jeg med læreren min fra ungdomsskolen. Han forsto at dette var vanskelig for meg. Første uken begynte fraværet. Men etter å ha snakka med denne læreren så kom han hjem og hentet meg og kjørte meg på skolen. Hadde ikke han gjort det den gangen vet jeg ikke om jeg hadde fortsatt på videregående.

Men igjen har jeg vært heldig med å, etter hvert, få en lærer som har den samme forståelsen for mine vansker.

Jeg vet hvor utrolig viktig det er å ha lærere rundt meg som forstår meg. De har lært meg noe om det å ta tak i seg selv og gjøre noe med egen situasjon.Og jeg vet at det er ved å ta utfordringer at jeg blir bedre. Noen ganger klarer jeg det, andre ganger blir ting for vanskelige. Men jeg har lært mye om hva som skal til for å få det til.