Legg ned kommunen og fylkeskommunen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Grunnlaget for dagens forvaltningsstruktur er formannskapslovene fra 1837. Med disse lovene kom det lokale selvstyret ut i kommunene og fylkene, til erstatning for embetsmannstyret (lensmann, prest og fut). Norge var et fattig bondesamfunn, hvor 80% av befolkningen levde av primærnæring og sjøfart.

Iverksettelsene av lovene var effektive og Norge fikk kanskje det mest velorganiserte kommunale selvstyret på sin tid i Europa. De tre forvaltningsnivåene fikk etterhvert stor betydning for utvikling av politisk bevisshet, demokrati og velferd. Ikke minst skyldes dette siste engasjement i og finansiering av infrastruktur som veier, jernbane, strømforsyning, vann og avløp. De må ha vært fremsynte på den tiden.

Det har skjedd mye på straks 180 år (-tenk det, 180 år). Oppgaver, roller og ansvar for kommuner og fylket har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen. Lovene har også endret seg flere ganger, senest med en felles kommune og fylkeskommune lov i 1992. Men mest av alt har samfunnet endret seg, både politisk , kulturellt, økonomisk og teknologisk. Verden har blitt mindre og er kommet mye nærmere. For alle gode formål er velferdsstaten ferdig utbygget. Behovet for og nytten av dagens forvaltningsstruktur er nå begrenset. Den står seg ikke for de neste 180 årene.

I 1837 var det det lokale selvstyret som var viktigst, en model for maktflytting fra embetsmannsverket. I dag er makten begrenset av statlig rammestyring og kommunal gjeld. Det gir mye forvaltning, lite rom for styring og ingen politikk. Det kan tenkes flere modeller for en fremtidig organisering, geografisk eller sektorvis. Men det vil bli et behov for større fleksibilitet (autonomi) og mere slagkraft. Da er det ikke plass til tre forvaltningsnivåer. Med tung gjeld som rullerer inn i evigheten.

I dette perspektivet er faktisk litt morsomt å se diskusjonen om kommunesammenslåing lokalt redusert til et spørsmål om folkeavstemming om den kommunale tilhørligheten for fastlandsdelen av Karmøy. Og at det er en betingelse for et «superfylke» på vestlandet at fylket får oppgaver innenfor de deler av BUF-etat som ikke han legges til kommunene. Hallo. Her må det faktisk kraftigere lut til. Dagens forvaltningsstruktur løser ikke fremtidens utfordringer.

 Det kan sies mye om makt. Makt korrumperer, sementerer og hindrer utvikling. Og den har en lei tendens til å sørge for at makthavernes makt opprettholdes. Også på lokalt nivå. Men makt er også nødvendig for å få noe til. Som i 1837 er det nå sentralstyring og Stortingsmakt som må til. Hos politikere som er visjonære nok og tør. Men, som den gang, de må kanskje vekkes til det av et lite folkelig grasrot engasjement?
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken