Krf må velge

Oddvar T. Jensen:  Knur Arild Hareide og  KrF er i ferd med å falle, fordi de menneskelige pilarene som skulle være med å støtte opp huset, forsvinner i tur og orden.  arkivfoto: Einar Tho.

Oddvar T. Jensen: Knur Arild Hareide og KrF er i ferd med å falle, fordi de menneskelige pilarene som skulle være med å støtte opp huset, forsvinner i tur og orden. arkivfoto: Einar Tho.

Av
DEL

LeserbrevI disse dager rives KrF opp både fra utsiden og innsiden. Denne oppsplitting skyldes at KrF`s familiepolitiske talsperson har viet et lesbisk par i kraft av sin stilling som prest i Den norske kirke. Før vielsen, burde vedkommende ha skjønt, eller burde forstått, at denne handling stred både mot Bibelens ord (Ikke flertallet i Den norske kirke) og programmet til KrF. Ordet kristelig i partinavnet forplikter, og det vet alle. KrF har i løpet av de siste 15–20 årene formet seg etter alle de andre partiene, og blitt det partiet som, over tid, har fjernet seg mest fra det grunnlaget partiet bygget sin politikk og program på da det ble stiftet på Bømlo den 4. september 1933. Nettopp som en motvekt til de materielle verdiene som ble tillagt så stor vekt av de politiske partiene som på det tidspunkt kjempet om makten. Stifterne av KrF så at kultur- og åndsverdier kom i annen rekke.

Jeg vil nok tro at de som i 1933 stiftet partiet, neppe ville ha kjent igjen dagens utgave. Et parti som, slik jeg ser det, strever så hemningsløst etter makt og innflytelse at de ikke våger å stå på det fundament som det opprinnelig var ment at partiet skulle gjøre.

Jeg vil tro at KrF, om de tok på alvor Mesterens ord: «Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!» ville tatt seg en tur inn i tenkeboksen og tenkt som så: Hva gjør vi nå?

KrF er i ferd med å falle, fordi de menneskelige pilarene som skulle være med å støtte opp huset, forsvinner i tur og orden. De finner andre hus som det er mere verd å støtte. De flykter fordi de har skjønt Profeten Jesajas når han sier: « Hvis du ikke står fast i troen, vil du ikke bli stående i det hele tatt»

Tok KrF på alvor denne advarsel, og tok inn over seg og endret sin politikk slik at den samsvarte med den tanke partiet i grunnen ble tuftet på, vil jeg tro at med dagens om lag 4 % oppslutning, ville partiet trolig ikke mistet noen.

Tvert imot: De ville ha måtte ordne køen av mennesker som ville søke til et parti som hadde andre verdier å tilføre det norske folk enn de som i dag er på tilbuds siden fra norske politiske partier.

Mennesket er mere enn materielle goder. Derfor gjelder det for samtlige politiske partier å erkjenne denne virkelighet. Der har KrF en gylden mulighet, om de våger å gripe den. Men det går trolig ikke med Knut Arild Hareide som leder. Til det er hans, og samtlige av de han deler lederskapet med, øyne blindet. De har for lengst klistret seg til det faktum at politikk, det er å være som kameleonen. Skifte farge etter omgivelsene, Fremstå uten holdninger.

KrF har på mange områder fjernet seg fra Bibelen og det Hellige ord. Det kan være greit om partiet var et Folkeparti, men når de knytter ordet Kristelig til dette navn, gir de uttrykk for at de står på en annen grunn enn alle de andre partier, og søker da selvsagt å håve inn stemmer på dette grunnlag.

Det er direkte skammelig, og særdeles uverdig for et politisk parti. Det er åpenbart for alle som følger med, at de sikler etter å felle sittende regjering, for så å gå inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet. Der satser de på å få slikke både innhold og kanten av honningkrukken. For sent vil de, om enn med stor smerte, kjenne virkningen av Peer Gynt`s ord: «Se, der fikk Fanden fordi han var dum, og ikke beregnet sitt publikum.»

Når så partileder Knut Arild Hareide vegrer seg for å gå ut med å kommentere denne handling, men si vagt at det er forskjell mellom privat og folkevalgt, stiller han seg i samme lys som alle de andre politikere som vegrer seg for å stå oppreist for det de tror på.

Jeg kan ikke legge fra meg det vi som barn sang på søndagsskolen: «Feige sjeler mistet har, håp om Himmelen. De ei korsets banner bar, og stred som Daniels menn».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags