Lovbestemt rett til sykehjemsplass

Av
DEL

Det er overmodent til å lovbestemme din rett til sykehjemsplass den dagen du trenger det!

Like overmodent er det å få på plass klare bemanningsnormer og overordnet minstestandard på kompetanse, kvalitet på måltider, helsestell og generell standard på livskvalitet- slik det er i skole og barnehager.

Det er i dag utrolig store forskjeller på kvaliteten på omsorgstjenestene fra kommune til kommune.

Som i utallige valg tidligere har politikerne om eldreomsorg, mer nedtonet i år enn tidligere. Til tross for at kvalitet på eldreomsorg både ved hjemmebaserte tjenester og sykehjem er helt avhengig av hvilken kommune du bor i, har ingen partier planlagt grep for å rette opp den store ulikhet det er i eldreomsorgen landet rundt.

De minste kommunene er gjerne de beste. Eksempelvis Utsira og Suldal. Hvorfor: I små kommuner kommer ting så nært innpå. De som sitter i kommunestyret, kan være i slekt eller nabo med beboere på sykehjemmet. Det blir så synlig. I store kommuner usynliggjøres og byråkratiseres mange ting betydelig mer, spesielt eldreomsorgen. Avstanden blir stor fra de folkevalgte til pasientene på omsorgshjemmet og kunnskapen og fokus blir deretter.

Ingen politikere har i valgkampen kommet inn på det som er kjernen i problemet!! Manglende rettigheter og standarder som gjøres likt over hele landet og med sanksjonsmuligheter ved store avvik.

Hvor stort er problemet? Nær 50 % av oss vil dø på sykehjem (18-20.000.-/år). Det er i dag ikke lovlig å operere med ventelister til sykehjemsplass. Ved en undersøkelse i Bergen viste det seg ved å gå dypt ned i materien at mellom 700 og 900 ønsket plass, men det var ingen offisielle lister eller oversikter på dette. Helt usynlig. «Bestiller kontoret» er rimelig suverene i hvem som kommer over terskelen og godkjennes til enhver tid. Mange må kjempe en uverdig kamp.

Hvordan kan vi alle således godta en eldreomsorg/sykehjems ordning i Norge hvor underbemanning, manglende kompetanse, manglende legedekning samt ulik kommune-økonomi-standarder gjør at det er helt tilfeldig hvilken livskvalitet en får i livets siste år? Ufattelig. Vil vi virkelig ha det slik?

Lege Bjørn Rismyhr hadde et glitrende innlegg om eldreomsorgen i Karmøy. Etter det har det kommet flere saker i pressen som viser tingenes uverdige tilstand.

Ingen i protesttog

Problemet er at når behovet for sykehjem banker på døren er både du selv og dine nærmeste pårørende i en alder at det er lite krefter til å ta en kamp i det offentlige rom eller stille i protesttog.

Ingen lovbestemte rettigheter med sanksjonsmuligheter mot den angjeldende kommune som bryter lovene.

Det er i dag ingen lovbestemt rett med sanksjonsmuligheter vis-à-vis den enkelte kommune til sykehjemsplass, bemanningskvalitet, matkvalitet, medisinhåndtering, legedekning, livskvalitet på sykehjem, eller til standard på hjemmebaserte tjenester.

Derimot er det i vårt samfunn klare lover og standarder vis-à-vis skole, barnehager, vern av husdyr som går gjennom mattilsynet, kvalitet på spisesteder, brannsikringstiltak i hoteller og restauranter. Dersom en restauranteier ikke har lovbestemt kvalitet på sitt spisested kan det i verste fall stenges.

Vi så under dobbeltrom-perioden i Haugesund at flere meldte fra til Helsetilsynet, Fylkeslegen og Fylkesmannen. Ingenting skjedde til tross for mange rapporterte sterkt kritikkverdige tilfeller. Det var ingen lover med sanksjonsmuligheter som en kunne relatere til.

Eldreomsorg er i dag ett av de «letteste» områder og klippe og redusere på når det mangler penger i kommunebudsjettet.

Årevis med brutte løfter fra rikspolitikere. Mengdevis med presseoppslag omkring mangler i eldreomsorgen.

Politikerne våre har lovet omslag i eldreomsorg i 30 år, og lite har skjedd. Noen beboere ved norske sykehjem opplever nesten ikke å få dusjet- det kan gå ukevis. Mange må gå med det fornødne i bleien i timevis-får ikke hjelp til å gå på toalettet. Dette er betydelig krenkende og ødeleggende for selvbildet og livsmotet.

I mange tilfeller blir sykdomsutvikling-spesielt urinveisinfeksjon ikke oppdaget før det er for sent- og infeksjonen har gått til nyrebekkenbetennelse. Da ender det ofte med dødsfall. Årsak for lite mannskap, sykepleierne slutter og ufaglærte risikerer å komme i flertall.

Eldreomsorgen i Norge er dermed i årevis politisk blitt nedprioritert. Nivået for mange når det gjelder standard på tjenester på sykehjemsbeboere/ hjemmebaserte tjenester er skammelig lavt. Alle medarbeidere i eldreomsorgen gjør sitt beste, men rammevilkårene er mange steder under enhver kritikk. Hovedårsaken er manglende vilje og manglende prioritering hos våre bevilgende myndigheter først og fremst på regjeringsnivå, men også på kommunalt nivå.

Dramatisk lite objektiv transparent- samlet forskning og nøytrale samlede undersøkelser, målinger om problemstillingene innen eldreomsorgen.

Dette gir betydelig manglende faktagrunnlag ved beslutninger -og stor mulighet for feile beslutninger- som også skjer hele tiden.

Aldes Psykiatrisk Forskningssenter. 9000 dør med store smerter på sykehjem.

9000 dør årlig på norske sykehjem med unødvendig store smerter, angst og pustebesvær. I Dagbladet lørdag 02 juli 2016 refereres en omfattende sykehjems-studie foretatt av Alderspsykiatrisk Forskningssenter i årene 2013–2016. Dette stemmer like godt i dag i 2019 som i 2016. Sykehuset Innlandet har stått for gjennomføringen. Studien omfatter nesten 700 pasienter fra 47 sykehjem og har gått over 3 år.

68 prosent mener kommunene ikke ivaretar eldre godt nok, viser fersk undersøkelse som Norstat har gjennomført for ABC Nyheter 03 august 2019.

En spørreundersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter viser at flertallet i befolkningen ikke synes eldre ivaretas godt nok i kommunene. Én av fem (19 prosent) svarer ja på spørsmålet. Dette er en veldig tydelig tilbakemelding om at folk misfornøyde med eldreomsorgen og stiller krav til forbedringer.

Trange budsjetter, små stillinger og ofte utslitte medarbeidere, stor mange på sykehjemsplasser.

Små stillinger, ofte utslitte medarbeidere, høyt sykefravær, ikke tilstrekkelig ernæring, aktivitet og stimulering. Alt dette går i en retning – svakere livsglede og kortere levetid. En kommer heller ikke inn som pasient/beboer før en er svært trengende. Medfører en unødvendig tøff periode hjemme før en får plass, og at inntil 80 % av beboerne på sykehjem har en demensdiagnose.

Mange gruer seg til bli pleietrengende

Godt voksne som nærmer seg den alder hvor sykehjemsplasser kan være aktuelt og som kjenner hverdagen i eldreomsorgen (gjelder spesielt større kommuner,), opplever ofte stor angst omkring dette med å bli pleietrengende og være kandidat for sykehjemsplass.

Det er viktig å skaffe seg fakta omkring eldreomsorgens ståsted i alle kommuner.

• Fakta om kø for sykehjemsplass. Fakta om livskvalitet, nivå på pleie, legedekning, ernæring, sykdomsinnsikt hos medarbeidere, unødvendig bruk av bleier, eventuell feilmedisinering, og kultur omkring feil og avvik. Potensial til forbedringer i arbeidsprosesser, rutiner, prosedyrer, samarbeid, ledelse, medbestemmelse, involvering av medarbeidere, arbeidsflyt. Standard omkring forsvarlig antall medarbeidere etc.

Økonomi og investeringer i god livskvalitet for oss i våre siste år.

Det vil koste å løfte eldreomsorgen. Et standardsvar fra svært mange at det er ikke økonomi til det ønskede nivå. Derfor blir det satt inn fremmedspråklige gjerne med for lav kompetanse. Det er mangel på leger og sykepleiere. Antall eldre øker kraftig framover (store etterkrigskull). Lite er gjort for å sikre at denne utvikling blir respondert gjennom gode tjenester i kommunene. Vi er ett av verdens rikeste samfunn og har ikke råd til å gi vårt eldste et verdig liv. Det er en skamplett og uverdig vårt samfunn. Ferdig snakket. Jeg selv er 73 år og jeg og mange med meg er kanskje om noen år snart ved et veiskille til å bli pleietrengende til sykehjem. Vil vi ha det slik med så stor usikkerhet om hvilke livskvaliteter vi vil få?

Oppfordring til våre folkevalgte. Vi er på overtid. Det må handling til og den må skje nå.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags