Dorullsalg for Polenreiser: – Finnes det alternativer?

SAVNER VARIASJON: Øivind Lindøe.

SAVNER VARIASJON: Øivind Lindøe. Foto:

Av
DEL

KronikkFå områder virker muligheten for et papirløst samfunn mer uoppnåelig enn på toalettområdet. Selv om bidéer synes å leve i beste velgående på hotelltoaletter rundt om i verden, og noen boligmesser viser fram et spylende toalett til prisen av en halv bil.

Dopapir er derfor noe de fleste trenger – jeg lurer bare på om det er noe annet man kan selge for å finansiere skolereiser?

Ungdommer som snart skal på Polen-tur, eller det vil si; foreldrene til ungdommer som snart skal på Polen-tur, selger ofte dopapir for å finansiere turene.

I Oslo er det visstnok russen som holder på med dette. For all del, vi vil jo gjerne bidra, og dopapir har jo både god holdbarhet, og gir god margin til de som selger det, samtidig som prisen er litt som i butikken.

Ikke et vondt ord om dopapir altså (så lenge det er 3-lags), men ulempene med å finansiere en reise på denne måten er mange.

Dopapir er først og fremst veldig plasskrevende, og kanskje delvis derfor det har blitt slik at foreldre som må ta unna jobben med både annonsering og utkjøring.

Jeg er lei av det allerede. Og det før jeg selv har begynt utsalget for mine kommende tenåringsbarn.

En god handel kjennetegnes at den gir vinn-vinn for begge parter.

Vi trenger dopapir, men vi begjærer det ikke. Vi driter jo bokstavelig talt i det.

Om vi ikke skal gå over på loddsalg, hvilke andre produkter kunne de solgt med god margin, rett på døren, som nesten alle trenger – og ønsker å kjøpe, med god holdbarhet, margin og i tillegg vinn-vinn for begge parter?

Kanskje produktet i tillegg kan være lokalt, eller i det minste tilberedt lokalt? (Jeg antar dopapiret ikke er produsert i Haugesund, kanskje i Polen, det hadde jo på en måte sluttet ringen på et vis?).

Det enkleste er om produktet ikke er fysisk og må medbringes eller leveres, men kan overleveres der og da.

Hva med klippekort på kaffe fra lokale kafeer? Det er enkelt å ha på innerlommen, og kunne kanskje bringe skråstrek tvinge elevene ut på dørsalg igjen.

Det er jo litt spennende om det ringer på døra! Det skjer jo nesten aldri lenger, så her må det være et marked.

Dersom skoleeleven bør sitte igjen med halve salgsbeløpet, så kunne 8 klipp kanskje kostet 250 kroner. Noen fortalte meg kostprisen på en god kaffe på en kafé er 6 kroner. Om vi tenker at mange av disse kaffekoppene og lattene ikke ellers hadde blitt solgt, er det jo som ren bonus for kafeene å regne.

«Skulle vi gått en tur til Hos Carlos på biblioteket for å bruke litt av kaffekortet vi kjøpte fra Haugar?». En ekstra scones eller salat kan jo også fort bli bestilt. Om man så brenner inne med seks usolgte kaffekort som man selv må kjøpe, er jo det langt mindre irriterende enn en pall doruller i garasjen som gjør at syklene må stå ute og ruste.

Én måneds trening til introduksjonspris på treningssenteret kunne også være en mulighet. Også treningssentrene har mulighet for å gi nye kunder gode tilbud. Medlemskapet kan selges som et kort, og er jo et tilbud som kan være aktuelt for mange i alle aldre.

Da kunne man kanskje samtidig solgt cupcakes-gavekort, for å balansere dette ut.

«Spiser man marsipan må man morsonere», som Marve Fleksnes pleide å si.

Alternativene er sikkert utallige, og det som kanskje er det jeg savner mest er variasjon i utvalget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags