[NETTAVISEN]: – Jeg tror jeg bare fikk opp øynene om at sånn vil jeg ikke ha det lenger, forteller Stræte til Nettavisen.

Hun hadde allerede tenkt til å begynne å trene da hun og en venninne gikk tur opp Gjerdrumsbakken i Våler like sør for Elverum, der hun holder til. På toppen bestemte hun seg. Nå skulle det skje en endring.

– Det var tungt å gå opp der med nesten 100 kilo, sier hun.

Stræte var lei av at ting føltes tungt. Hun kjente ikke helt igjen den hun så i speilet.

– Jeg likte ikke å bli tatt bilde av eller at alt var så slitsomt. Jeg gikk fra å være en jente med masse energi, som liker å farte rundt og å være sosial, og til en som ble sittende inne, forteller hun.

Tung hverdag

Stætre fikk sitt første barn som 23-åring. Med graviditeten kom både rygg- og bekkenplager, og hun ble sittende mye inne. Etter hvert begynte hun å trøstespise.

– Jeg følte meg litt låst inne og følte ikke jeg kunne ha med meg ungene på ting, fordi akkurat der og da så tenkte jeg det var veldig vanskelig, sier hun.

Vekta hadde sneket seg på nærmest umerkelig. Det var ikke et fokus hverken for henne eller de rundt at hun hadde gått opp i vekt. Men når vektnåla viste 98 kilo skjønte hun likevel at det hadde gått for langt. Da hadde Stræte, som er under 170 centimeter høy, en BMI som tilsa at hun hadde fedme.

– Da tenkte jeg at «jeg vil ikke opp på 100», sier hun til Nettavisen.

– Det hørtes helt forferdelig ut at det skulle gå så langt.

Hun var misfornøyd med vekta, og opptatt av å ikke gå opp mer, men det viktigste var fremdeles en mer aktiv hverdag, der ikke alt føltes så tungt.

– Jeg jobber i hjemmetjenesten, og det var slitsom å jobbe – å gå i trapper. Jeg kjente at nå må en forandring til, forteller hun.

Små endringer

Så når hun kom ned fra hoppbakken den sensommerdagen i 2019, så begynte hun å gjøre endringer. Først ut var kostholdet.

– Jeg begynte med å kutte ut brød og melk, det meste av hvetemel og også poteter, sier hun.

Dette for å få et lite avbrekk fra sine største kostholds-«laster» – ikke fordi hun mener brød eller melk generelt bør unngås. I dag spiser hun begge deler, men hun vet at det fort kan bli for mye av akkurat disse matvarene.

– Jeg var jo avhengig av å drikke nesten en kartong med melk og å stappe innpå med brødskiver. Så jeg ville ha litt avstand, forteller hun.

Videre valgte hun nøkkelhullsprodukter i butikken og var generelt opptatt av å spise sunt og variert – særlig fordi et slikt prosjekt raskt involverer hele familien.

10.000 skritt hver dag? En ny studie gir deg et bedre og mer oppnåelig mål

Stræte begynte aldri å telle kalorier. Godteriet spiser hun mindre av enn før, men heller ikke det har hun kuttet ut.

– Jeg spiste som regel godteri etter kveldsmaten hver eneste dag. Nå er det enten kveldsmat eller godteri, om jeg heller føler at jeg vil kose meg, sier hun.

For Stræte var det viktig å gjøre små endringer av gangen, én og én vane måtte innarbeides.

– Jeg kan fort bli en jojo-slanker om jeg skal forandre alt med en gang – det visste jeg ikke kom til å gå, sier hun.

– I starten var jeg sulten hele tiden, men det slukket jeg litt med å drikke vann. Jeg visste at nå har jeg nettopp begynt – maten metta ikke, men jeg visste at det egentlig var nok. Kroppen min var vant til å hele tiden være over middels mett. Så hadde jeg for eksempel gulrøtter klart, som jeg bare kunne ta av, istedenfor å spise ting jeg ikke burde, forteller hun.

Og hun har, og vil fortsette med, å styre langt unna mirakelkurer og pulverdietter.

– Jeg har blitt tilbudt en del på Instagram, men jeg er ikke noe for det. Jeg vil ikke vær med på noe slikt.

Fryktet kroppspresset

Stræte begynte å være aktiv i form av turer og hjemmetrening. Hun gikk til innkjøp av noe utstyr hun kunne bruke hjemme, og trente sammen med barna.

– Jeg følte meg ikke komfortabel med å begynne på treningssenter, der det er så mange veltrente, sier hun.

Nettavisen har tidligere skrevet om kroppspress på treningssentre. Christine Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøgskole, som har en doktorgrad og forsker på kroppspress, har nemlig fortalt at det er et problem at mange kjenner på det.

For Stræte ble imidlertid opplevelsen annerledes da hun endelig troppet opp på treningssenteret omkring et år etter at hun begynte på livsstilsendringen.

– Det var helt annerledes enn jeg trodde. Det er jo alle fasonger, og om du er skikkelig sprek eller om du ikke er sprek, så finner du alt der, mener hun.

På under halvannet år gikk hun ned 30 kilo. Nå har hun holdt vekta i omkring et år.

Stor studie avliver myte: Derfor legger du på deg med alderen

Familieprosjekt

Selv om det tilsynelatende har gått ganske lett for Stræte, så er det ingen tvil om at det er et stort prosjekt å skulle endre livsstil så drastisk.

– Det så ikke ut her hjemme. Jeg prioriterte ikke husarbeid, som egentlig er noe jeg setter høyt. Det var kanskje en dag i uka der jeg tok skikkelig fatt på klær og sånn. Men ellers prioriterte jeg meg selv, og måtte ta med ungene, og se at de også likte det.

For den nye livsstilen måtte tilpasses familielivet – økt aktivitet for mor betyr fort økt aktivitet for alle. Familien tar for eksempel gjerne middagen utendørs – etter en kort tur og en god treningsøkt ved rasteplassen.

– Suksesshistorie

Det er nå ett år siden Stætre nådde en vekt hun er fornøyd med.

– Det første jeg tenker når jeg hører historien til denne kvinnen er at dette er en suksesshistorie.

Det sier Åslaug Oddsdatter Matre, som er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen. Hun har fått høre om hovedtrekkene i det Stræte gjorde da hun endret livsstil.

Matre påpeker at mange sliter med å holde vekta etter at de har gått ned, men at Stætre gradvis har gjort flere små endringer som samlet gir god effekt, og som gjør det lettere å opprettholde den nye livsstilen.

– Jeg tenker at hele nøkkelen for å lykkes med en varig vektnedgang er å gjøre gradvise endringer. Mange som ønsker å gå ned i vekt er supermotivert i en liten periode og gjør flere store endringer på kort tid, som å begynne å trene, kutte ut all søt mat og å lage all mat fra bunnen av.

Da går det gjerne noen uker eller måneder før man faller helt av igjen, fordi det rett og slett blir for mye. Det er viktig å huske at det er krevende å skulle endre godt etablerte vaner.

– Mitt beste tips er å ta én ting av gangen, sier Matre.

– For eksempel kan man i noen uker fokusere på å spise tre porsjoner ekstra med frukt og grønt hver dag. Når denne nye vanen sitter kan man fokusere på en ny ting, for eksempel å drikke enda mer vann eller bytte ut et lyst brød med et grovt brød.

– Gjør man dette over noen måneder har man kanskje fått inn fem nye gode vaner som da vil være enklere å opprettholde enn om man prøver å endre alt på en gang.

Dessuten trekker Matre særlig frem at Stætre ikke har kuttet noe helt fra kostholdet sitt, og påpeker at en livsstil der alt er lov, men man er bevisst, er langt lettere for de fleste å opprettholde.

– Svært mange som ønsker å legge om kostholdet fokuserer så mye på hva de ikke skal spise. Jeg anbefaler alltid å fokusere på hva man skal spise mer av, som for eksempel mer frukt og grønt, mer grovt korn, eller mer fisk til middag. Ved å fokusere på hva man vil spise mer av, vil det automatisk bli mindre plass i kostholdet til den maten man ønsker å spise mindre av.

Dessuten tror Matre det kan være lurt å fokusere på andre helsegevinster ved å endre livsstil enn kun vekta, slik Stætre også har gjort.

– Vekten kan gjerne svinge litt fra dag til dag, eller stagnere litt i en periode, noe som kan bidra til at motivasjonen forsvinner. Mange setter seg også gjerne en «målvekt» de ønsker å nå som er motiverende å jobbe mot, og når de har nådd denne forsvinner gjerne også litt av motivasjonen til å opprettholde endringene man har gjort, påpeker hun.

– Man gjør lurt i å spørre seg selv, «hvorfor ønsker jeg å gå ned i vekt?» «Hva vil jeg oppnå med det?» og så fokusere på disse tingene, enten det er å ha mer overskudd eller å henge med på fjelltur med familien. Ved å fokusere på disse tingene kan det være mye lettere å motivere seg til å opprettholde vanene over tid. Og oppnår man disse tingene, uavhengig av om vekten går ned eller ei, har man uansett fått en kjempestor helsefordel.

Frida har gått ned over 50 kilo: – Noe sa klikk

– Tok helt feil

Det er en kjent sak at den vanskeligste jobben for mange er den som venter etter at du har gått ned i vekt. Altså når du skal opprettholde vekta etterpå.

Stræte tror at for henne har nøkkelen vært at hun aldri gikk på noen slankekur. Hun endret livsstilen sin med en tanke om at den skulle opprettholdes resten av livet.

– Jeg har ikke hoppa tilbake til sånn det var før. Jeg har klart å holde meg der jeg er, pluss at jeg tillater meg å kose meg, sier Stræte, som nettopp er i gang igjen etter omkring et halvt år med fri fra treningssenteret.

– Jeg tror at når jeg vet at man kan slappe av og man kan ha dager hvor man koser seg, så gir jeg ikke så lett opp.

Dessuten har hun lagt fra seg «alt eller ingenting»-tankegangen – tanken om at når du først har åpnet en godteripose, så kan du godt spise godteri resten av uka. At da har du uansett ødelagt for deg selv.

– Der har jeg tatt helt feil. For det er jo det som er feilen – det er hvis jeg begynner å spise sånn hver dag at jeg legger på meg. Så da må jeg si til meg selv at i dag får jeg lov, men i morgen så burde jeg kanskje ikke det.