Den tradisjonelle Sildajazzen står for døren, med et langt knippe artister. Men bare noen få av dem er lokale.

Det nærmeste man kommer er Ford Record og Bjørn Berge, artister som har klart å slå gjennom også utenfor Haugalandets grenser. Utover det er det vanskelig å se flere lokale artister herfra.

Så hvem som skal trekke det store publikummet til festivalen, er en gåte.

To år med pandemi har ført til magre tider for mange artister. Det gjelder også de fra Haugesund. Derfor hadde det ikke vært noe å si på om Sildajazzen ga dem litt drahjelp.

Nå blir flere av dem bare brukt til å synge i brylluper og andre arrangementer. Men å pryde større scener enn det får de ikke. Det hadde ikke skadet Sildajazzen å være litt patriotiske.

Det er ikke første gang jeg mener lokale artister har blitt forbigått av Sildajazzen. Det skjer hvert år. Og det kan ikke kalles som noe annet enn lite lojalt overfor deres egne bysbarn.

Det hadde gått an å forstå arrangørene dersom de hadde fått inn artister som trekker et større publikum. Bernhoft og May-Britt Andersen er der riktignok. Utover det er det få eller ingen artister folk flest har hørt om.

Og om de trekker så mange gjenstår å se. Det er lov til å tvile.

Og derfor ser det ut som at det nok en gang blir alkoholsalget som blir redningen rent økonomisk.

Med Sildajazzens velsignelse.