-samme sak?


Det kan se ut som om det er politisk korrekt å kritisere klimafornektere som lukker øynene for de utfordringer vi står ovenfor for å redde livet på kloden vår. Hvorfor ser vi så rødt og blir så hissige når Ropstad og KrF forsvarer en flerlings rett til liv? Er det fordi vi fornekter livet?

Men, vent litt; før vi tenker kvinnekamp og moralisme, Bollestad, Ropstad og KrF. Tenkt litt på livet!

På samme måte som jeg mener at det mest kristelige vi kan gjøre er å ta vare på kloden vår og ta klimakampen på alvor, ønsker jeg at samtalen og vurderingene omkring abort handler om å forsvare det ufødte liv. Ja, det er en kamp. For kvinner og menn, og for det ufødte barn. Jeg er en del av en ufullkommen tilværelse og må leve med at vi ikke alltid klarer å gjøre det ideelle, også i abortspørsmålet som i klimasak. Men når vi kan klare det, må vi gjøre det. Klimakampen handler om at vi må gjøre riktige valg som utfordrer oss til å senke forbruket og endre livsstil. Å få barn handler mye om det samme. For de fleste er det forbundet med glede og begeistring og selve «meningen med livet». Samtidig krever det noe av oss, og omstendighetene er noen ganger slik at det ikke bare er forbundet med glede, men uoverstigelige barrierer. Hva gjør vi da? I klimasaken setter vi inn tiltak som skal hjelpe fellesskapet til å skape endringer sammen. Kan abortdebatten også i større grad få lov til å handle om hvordan vi løser utfordringene i fellesskap? Er vi enige om at et ufødt menneskeliv skal få leve? Tja. La oss tenke oss at vi egentlig mener at en frisk flerling egentlig har livets rett, men at kvinnen og familiene for øvrig synes det blir for krevende med flere barn. Er det da greit å ønske velkommen den ene, men ikke den andre? Et ubehagelig spørsmål, ja. Hvordan kan vi gjøre oss i stand til å ta vare på flere enn det som var planlagt?

Så må vi tenke litt på Ropstad, Bollestad og KrF igjen. I «klarer du ett, så klarer du to» -utsagnet smalt det så høyt at vi ble litt døve på det ene øret tror jeg. Det hender det ligger mye omsorg bak noen keitete formuleringer. For den som tar seg bryet å sjekke så vil man finne ut at Ropstad er en av de på Stortinget som har gjort mest for kvinnekamp i forhold til trafficking og vold i nære relasjoner, for eksempel. I abortsaken er KrFs svar alltid at de som bærer frem barn skal få den støtte og hjelp som trengs nettopp fordi vi ser utfordringene noen lever med. Vi er altså villig til å betale omkostningene med å forsvare det ufødte liv og barnets rett til å leve. Vi vil kjempe både for kvinners og barns rettigheter i denne saken.

Til slutt: Jeg inviterer radikale klimaforkjempere, dyrevernere, kvinneforkjempere og andre aktivister til også å tenke gjennom det ufødte menneskebarnets rett og muligheter til å få leve. Ikke overlat det til KrF. Til det er saken alt for stor og viktig!