Den norske Frimurerordenen

Broder Taler Ragnar Larsen (t.v.) og de ordførende mestre Arvid Vestvik og Christian Haaland (t.h.) i St. Johanneslogen. Frimurerordenen har holdt til i lokalene i Haraldsgata 200 siden 1982. Fra 1918 til brannen i 1981 holdt man til i den gamle Festivitetens loftsetasje. – Men som broderforening leide frimurerne allerede i 1914 lokaler i Haraldsgata 200, så du kan nå si at ringen er sluttet, forklarer Haaland.

Broder Taler Ragnar Larsen (t.v.) og de ordførende mestre Arvid Vestvik og Christian Haaland (t.h.) i St. Johanneslogen. Frimurerordenen har holdt til i lokalene i Haraldsgata 200 siden 1982. Fra 1918 til brannen i 1981 holdt man til i den gamle Festivitetens loftsetasje. – Men som broderforening leide frimurerne allerede i 1914 lokaler i Haraldsgata 200, så du kan nå si at ringen er sluttet, forklarer Haaland. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel
DEL

De er blitt beskyldt for det meste som er galt her i verden. Alt fra å drive med blodtapping til å være en hemmelig organisasjon med fordekte motiver.

– Eller en jødisk konspirasjon på jakt etter verdensherredømme.

Christian Haaland smiler skjevt. Få organisasjoner har vært knyttet til så mange spekulasjoner som Frimurerordenen.

– Spesielt autoritære regimer har alltid hatt problemer med mennesker som setter den frie tanke høyt. Da tyskerne invaderte landet, tok det ikke lang tid før
Frimurerordenen ble forbudt, sier Ragnar Larsen.

– Nå var ikke nazistene spesielt begeistret for jødene heller, så det vanskelig å trekke noen entydige slutninger om hva de var mest imot; jødene eller frimurerne, repliserer Haaland.

Vi er i Frimurerordens lokaler i Haraldsgata. Ordførende Mester i St. Andreaslogen Karmsund, Christian Haaland, tar imot på kontoret i 3. etasje sammen med Ordførende Mester Arvid Vestvik og Broder Taler i St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab. En trio som ikke framstår som om de har umiddelbare planer om å overta styringen av verden.

Del på Facebook

– Å anklage Frimurerordenen for hemmelige aktiviteter var nok langt vanligere før. Det henger nok sammen med at vi er blitt en langt åpnere organisasjon bare de siste årene, forteller Vestvik.

– Frimurerordenen er ingen hemmelig orden. Alt er åpent, bortsett fra selve møteformen. Medlemslisten er, i motsetning til for eksempel Norsk Journalistlag, offentlig og tilgjengelig for alle, sier tidligere ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, Ragnar Larsen.

En av Larsens forgjengere i redaktørstolen, Bjarne Aagaard Strøm, var Ordførende Mester i byens losje i 15 år. En arena for samfunnets støtter. For overrettssakførere og stadsfysikus. For kjøpmenn og tannleger. For byens øvre sosiale lag.

– Dette er noe som har endret seg meg årene. I dag har vi medlemmer fra de fleste yrkesgrupper, forteller Vestvik.
Larsen fortsetter:

– Her har du både oljearbeidere og sjøfolk…
– … og direktører og toppledere. Vi skal ikke legge skjul på at de fortsatt er blant oss, føyer Haaland til.

Frimurerordenen i Haugesund ble etablert med St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab i 1920. I 2001 fikk ordenen i Haugesund også en egen St. Andreasloge.

Frimurerordenen har ca. 320 medlemmer på Haugalandet.

– Medlemstallet har vært noenlunde stabilt de siste fem-seks årene, forklarer Vestvik.

Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 55 år.

– Det kan være vanskelig å få tiden til å strekke til når man har små barn i huset. Mange venter til barna vokser opp før de begynner med losjearbeid, forteller Vestvik.

– Det henger sammen med at samfunnet har endret seg. Par etablerer seg senere og får barn senere enn man gjorde før, sier Larsen.

Hva er det som får trioen til vie tid til losjearbeid?

Ordførende Mester Vestvik er først ut:

– Jeg brukte lang tid på å overveie om dette var noe for meg. Det handler nok om en søken etter noe dypere som jeg ikke får andre steder. I en stressende hverdag blir det lite tid til ettertanke og refleksjon.

– Hva med deg, Larsen?

– Jeg ble frimurer fordi jeg ønsket å bli med i et fellesskap for ettertanke og refleksjon. Jeg ønsket å komme til større forståelse av det grunnleggende spørsmål: Hvem er jeg – hvorfra og hvor hen? Det frimureriske læresystem er et hjelpemiddel for større selvforståelse, slik at en kan klarlegge mulighetene for å utvikle seg til et bedre menneske i ens forhold til andre.

– Vi lever i en verden som blir stadig mer preget av tabloide avisforsider og lettvint TV-underholdning. Da kan det være godt å søke opplevelser som gir deg dypere mening, avslutter Haaland.

Seremonier og hemmelige ritualer. Momenter som alltid har fascinert folk som står utenfor ordenen.

Tre grader i St. Johanneslogen, tre i St. Andreslogen og fire i Kapitellogen. Christian Haaland forklarer de uinnvidde:

– Adskilte deler, som likevel henger sammen med hverandre. Det beste er kanskje å sammenligne det hvordan skolesystemet er bygget opp på ulike nivåer: Barnskole, ungdomsskole og videregående.

Frimurernes seremonier er blitt sammenlignet med opplevelser man får under høymesser.

– Du finner momenter som kanskje er blitt borte i dagens gudstjenester, sier Haaland.

– Selv om jeg har vært gjennom ritualene hundrevis av ganger, gir de meg likevel alltid noe nytt. Du kan gjerne sammenligne det med å gå på samtlige gudstjenester i en menighet i løpet av et år. Hvis du gjør det samme året etter, vil du likevel få nye opplevelser. Et aldri så lite paradoks, når budskapet er basert på den samme boka.

Artikkeltags