Haugesund, en by på Karmøys nåde

Morten Hammerborg med boka som forteller Haugesunds historie etter 1950.

Morten Hammerborg med boka som forteller Haugesunds historie etter 1950. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fredag ble Haugesund byhistorie etter 1950 lansert over 814 sider.

DEL

HISTORIE: «Den som har kommet til Haugesund med buss, vil vite at førsteinntrykket kan være nedslående.» Slik begynner historieboka med tittelen «Byen som gikk i land».

Historieprofessor Morten Hammerborg har i ni år dykket ned i byens nyere historie og sett på en by som vendte blikket inn mot land – bort fra havet den var tuftet på.

– For å forstå Haugesunds situasjon etter krigen må vi se på mellomkrigsårene som er en forferdelig tid for byen. Den generasjonen som er 40–50 år i etterkrigstidens Norge har en erfaringsbakgrunn som er en jammerdal med tanke på skipsfart og sild. Samtidig er Norge i ferd med å endre seg. Haugesund er en by med ansiktet vendt mot havet og ryggen til land, sier Hammerborg.

Byjubileet på Flotmyr i 1954, som boken begynner med, viser at Haugesund hadde en idé om å bli en industriregion på land. Men større enn det var visjonen om å bygge en region kalt Haugalandet. Ambisjonene var skyhøye, man ville fravriste sørlige deler av Hordaland fra Bergen og nordlige deler av Rogaland fra Stavanger for å skape et rike der Haugesund var hovedstad.

– For å si det litt fleipete handler bokens 800 sider om hvordan dette ikke lykkes, sier Hammerborg.

Elefanten i rommet

Haugesund slo seg sammen med Skåre kommune i 1958. En kommune som «omringet» byen. Denne kommunesammenslåing var i utgangspunktet en suksess, men den tappet byen for penger. Utvidelsen i 1958 ble som en følgefeil i et regnestykke. Da kommunekartet ble tegnet på nytt for resten av Haugalandet i første halvdel av 1960-årene, ble Haugesund stående som tilskuer heller enn deltaker. Det ble ødeleggende for Haugesund, som i 1963 takket nei til å overta Torvastad og Fastlands-Karmøy.

– Det er dette som forklarer at befolkningsveksten i Haugesund sto stille i 30 år – fra 1960 til 1990. Haugesund er det eneste regionsenteret i landet som har en omlandskommune som er større enn seg selv i befolkning, sier Hammerborg og omtaler kommunegrensen mellom Haugesund og Karmøy som elefanten i rommet.

Fastlands-Karmøy

For Haugesund ble det en ødeleggende økonomisk situasjon. De unge flytter ut. De gamle blir igjen og byen får en skjev befolkningssammensetning for Haugesund, men en gunstig for Fastlands-Karmøy.  De siste 50 årene har vært en kamp for å forsøke å reversere dette.

– I 1970 kom erkjennelsen av at «tapet» av Fastlands-Karmøy var uheldig. Lyset gikk opp for politikerne da folketellingen fra 1970 ble analysert.  Dersom av Fastlands-Karmøy hadde tilhørt Haugesund, ville byen hele tiden vært i vekst, den ville vært størst, ville hatt en sunnere økonomi og byutviklingen ville vært annerledes.

– Forklar hvorfor Haugesund er en by på Karmøys nåde?

– Haugesund er et regionsenter på nåde fordi hvis man skal bygge en region kalt Haugalandet og framstå med pondus, må man ha omlandet med seg. Og omlandet i denne sammenheng er Karmøy. Hvis Karmøy sier nei, da blir Haugesund alene. Karmøy kjenner sin makt og vet å bruke den.

– Når ser du motsetningene mellom Haugesund og Karmøy best?

– I lokaliseringsspørsmål om legevakt, brannstasjon. Skal Karmøy få bygge boliger på Kolnes eller ikke? En utbygging som egentlig blir en del av Haugesund, men som Haugesund ikke kan gjøre noe med. Jeg kaller det treriksgrensen mellom Haugesund, Karmøy og Tysvær. Der disse tre kommunene konkurrerer mot hverandre på et område på noen få kvadratkilometer. Du kan spørre hvilken som helst samfunnsplanlegger, og alle vi svare at dette er ikke noen god løsning.

Avholdsbyen som ble festby

Ingen by i Norge var så fast i sin avholdssak som Haugesund. Mens Stavanger fikk vinmonopolutsalg i 1946, sier Haugesund nei til pol i to folkeavstemninger. Byen fikk sitt pol i 1978.

– Jeg må gni meg i øynene for å forsøke å forstå Haugesund i andre halvdel av 1980-årene. Det er et hamskifte. Da finner Haugesund en ny identitet, byen gjenoppfinner seg sjøl. Silden er ikke lenger fattigmannskost. Det er jazz, det er fest, det er moro, sydlandske rytmer, sild, film og Sildakongen. Det skjer så mye. Skulderputer, Bobbysocks og Roger Moore midt i Haugesund i 1985. Jeg var 13 år og så Roger Moore på TV, i et norsk show–fra Haugesund. Det var en magisk realisme satt til Haugesund. Haugesund, den tørreste byen i Norden. Alle andre byer hadde vært mer sannsynlig enn Haugesund. Derfor bruker jeg masse plass på Gunnar Johan Løviks arbeid, sier Hammerborg.

Artikkeltags