Orden i det lukkede rom

På veggen i Odd Fellow-gården henger bildene av embetskollegiene tett i tett. Medlemskap i byens lukkede ordener var tidligere stort sett forbeholdt samfunnets øvre sosiale lag. I dag er de sosiale skillelinjene i losjene i ferd med å forsvinne. – Hvis vi i dag har ca. 19.000 frimurere i Norge har det virkelig gått inflasjon i antall medlemmer. Det sier seg selv at det da ikke er like eksklusivt – og ekskluderende – som det har vært tidligere, sier Johs. Hjellbrekk, førsteamanuensis på sosiologisk institutt på ved Universitet i Bergen.

På veggen i Odd Fellow-gården henger bildene av embetskollegiene tett i tett. Medlemskap i byens lukkede ordener var tidligere stort sett forbeholdt samfunnets øvre sosiale lag. I dag er de sosiale skillelinjene i losjene i ferd med å forsvinne. – Hvis vi i dag har ca. 19.000 frimurere i Norge har det virkelig gått inflasjon i antall medlemmer. Det sier seg selv at det da ikke er like eksklusivt – og ekskluderende – som det har vært tidligere, sier Johs. Hjellbrekk, førsteamanuensis på sosiologisk institutt på ved Universitet i Bergen. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Hemmelige nettverk og konspirasjoner. Seremonier og ritualer. Spekulasjoner og myter har alltid fulgt de lukkede ordener.

DEL

Rundt 1.500 personer i Haugesund-regionen er medlemmer av lukkede ordener. De første losjene etablerte seg i byen i årene etter 1. verdenskrig. De skiller seg fra foreninger som Lions, Rotary og Kiwanis på flere områder.

– Så og si alle ordensselskaper i Norge har krav om religiøs tro knyttet til medlemskapet, men ikke nødvendigvis til en bestemt tro. Det religiøse aspektet er helt klart til stede, men jeg er usikker på hvor viktig det egentlig er. Noen, blant annet frimurerne, framhever det mer enn andre, og vi får vel gå ut i fra at det har ulik betydning i de ulike ordenene, forteller Aslak Rostad, religionshistoriker ved Universitetet i Bergen.
 

Han trekker fram følgende punkter på hva som kjennertegner en lukket orden: 

  • Medlemskap oppnås som regel bare gjennom invitasjon eller anbefaling fra noen som allerede er medlem.
  • En rituell innvielse med et innhold som skal være ukjent for kandidaten og andre som ikke er medlem.
  • Videre medlemskap er knyttet til nye innvielser i grader hvor et bestemt budskap gradvis blir avslørt for kandidaten. Disse innvielsesseriene blir ofte omtalt som "læresystem" eller "pedagogisk system".

Fra religionshistorien finnes mange eksempler på lukkede ordener. I sin bok ”Frimureri” trekker professor Sverre Dag Mogstad ved Det teologiske Menighetsfakultetet linjene tilbake til mysteriesamfunn i hellenistisk tid.

På 1700-tallet fikk mysterietradisjonen en renessanse. Tidens kalde fornuftstro tilfredstilte ikke alle sidene ved mennesket. Veien lå åpen for nye bevegelser.

– Som fenomen oppstod dagens ordensselskaper på slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet, trolig med utgangspunkt i håndverkslaug. Frimurerbevegelsen oppsto sannsynligvis som en forlengelse av murerlaug, og frimureriet må trolig betraktes som utgangspunktet for moderne ordensmystikk. Det er fra frimureriet de aller fleste ordensselskaper har hentet inspirasjon til ritualer og organisasjonsformer, selv om innhold og begrepsbruk naturligvis varierer noe, opplyser Rostad.

Er det spesielle yrkesgrupper eller samfunnslag som tiltrekkes av en tilværelse i ordenene?

– I enkelte land ble frimurerbevegelsen nært knyttet til samfunnets absolutte elite, blant annet i England og Sverige. Den nåværende svenske kongen er den første konge siden 1700-tallet som ikke er frimurer, sier Rostad.

Da Frimurerordenen og Odd Fellow etablerte losjer i Haugesund i årene etter 1. verdenskrig, var medlemslistene preget av byens notabiliteter. Det sitter fortsatt litt igjen.

– Det er ingen tvil om at det store flertall av de som melder seg inn i ordensselskapene kommer fra det vi vanligvis kaller den øvre middelklasse. Yrkesgrupper som leger, offiserer, advokater og selvstendige næringsdrivende er godt representert. Men det finnes også eksempler på at lærere, universitetsansatte og kunstnere er medlemmer, men de utgjør neppe hovedtyngden. På den annen side skal man være klar over at ordensmedlemmene først og fremst representerer et mellomsjikt i samfunnet, ikke den økonomiske og politiske eliten. Det er i dag svært få toppolitikere som er medlem av slike organisasjoner, sier Rostad.

Lukkede organisasjoner med røtter tilbake til 1600- og 1700-tallet. I et stadig mer åpent og klasseløst samfunn skulle man kanskje tro at ordenene var i ferd med å dø ut.
Ingenting tyder på det. Riktignok øker medlemmenes gjennomsnittsalder, men medlemstallene vokser samtidig jevnt og trutt.

– Absolutt en interessant utvikling, mener førsteamanuensis Johs. Hjellbrekke på sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han understreker samtidig at Norge på langt nært er så klasseløst som vi kanskje liker å tro.

– Å tro sosiale skillelinjer ikke lenger har noen betydning i Norge, er helt feil, sier Hjellbrekke.

– Et losjemedlemskap kan fungere som en sosial markør på hvor man befinner seg i samfunnet, føyer han til.

Men er det noen automatikk i at den voksende middelklassen skal hige etter noe som tidligere kun var forbeholdt elitene? Nei, mener førsteamanuensis Hjellbrekk. Og det gjør jo fenomenet bare enda mer interessant.

– Studier av den norske middelklassen viser at likehetstanken står mye sterkere her enn i andre vesteuropeiske land. I Norge er man svært bevisst på ikke å skille seg ut. Da er det ikke uten videre legitimt å ta i bruk ordenenes symbolikk. Det blir på en måte en omvendt stigmatisering.

Hvorfor melder man seg da inn?

– Jeg tror svært mange melder seg inn fordi de kjenner noen som allerede er medlem og får invitasjon til medlemskap. Nysgjerrighet og ønsket om å være del av et sosialt fellesskap er nok også en viktig faktor, mener religionshistoriker Rostad.

Han utdyper:

– Det er en tendens til at man framstiller losjen som et sted hvor man kan hente ro og åndelig styrke i en hard og materialistisk verden. Her tror jeg vi finner mye av svaret på hvilken betydning ordensmedlemskap har: Det skaper en privat sfære hvor man kan stenge den alminnelige verden ute, hvor tradisjoner og stil blir holdt i hevd og hvor konflikter og motsetninger settes til side. Det er rett og slett et sted hvor man kan trekke seg tilbake og samtidig være del av et fellesskap som deler en kunnskap om noe som verden utenfor ikke har del i.

Ordenene, og da spesielt frimurerne, har mottatt mye kritikk opp gjennom årene. Fungerer de lukkede selskap arenaer for hemmelig nettverksbygging?

– Det finnes ikke forskning på området, så det blir ene og alene min oppfatning. Enhver organisasjon er potensielt et sted for nettverksbygging, og ordensselskapene er det neppe i mindre grad enn et idrettslag. Spørsmålet er om ordensselskapene skaper andre typer nettverk enn det andre organisasjoner gjør, og om nettverksbygging er et uttalt formål i ordensselskapene. Mitt svar er nei. Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at norske ordensselskaper oppmuntrer sine medlemmer til å knytte skjulte nettverk. Jeg ser likevel ikke bort fra at det oppstår uformelle nettverk blant medlemmene, men må samtidig understreke at slike nettverk sannsynligvis ville oppstått uavhengig av ordensmedlemskap. Jeg vil også understreke at ordensselskaper, inkludert Frimurerordenen, på ingen måte utgjør noen maktfaktor eller representerer en skjult maktelite i Norge.

Kollega Hjellbrekk ved sosiologisk institutt har heller ikke særlig sans for de mange konspirasjonsteoriene som er oppstått rundt ordenene.

– Et medlemskap i Frimurerordenen betyr i seg selv neppe all verden når det gjelder å etablere nettverk, mener han.

Men så snart man er med i flere losjer på en gang, blir det fort mer spennende.

– Summen av nettverk du er med i kan være avgjørende. Du blir sett på flere arenaer, og kan da fort bli en person det er mer logisk å ta kontakt med enn andre. Folk vet allerede om deg, sier Hjellbrekk.

– Samtidig er det også interessant å merke seg hvilke nettverk man tilhører i tillegg til losjene. Sitter for eksempel losjemedlemmene i hverandres styrer? Hvor rekrutterer de folk fra, osv.

Den nye tid er også kommet til landets lukkede ordener. Internett og organisasjonenes egne hjemmesider har ført til en langt større åpenhet rundt virksomhetene deres.

– Grunnen til denne åpenheten er nok at det har blitt rettet kraftig kritikk mot ordenenes virksomhet, delvis fra den politiske venstresiden, men også fra konservative kristne miljøer.

– Åpenheten og bruken av internett er derfor en måte å imøtegå og komme slik kritikk i forkjøpet. Enkelte ordensselskaper, spesielt Frimurerordenen og Odd Fellow
Ordenen, har hatt en ganske sterk medlemsvekst. Dette har nok bidratt til medlemmene rekrutteres fra en bredere gruppe enn tidligere, selv om det forsatt er den øvre middelklasse som dominerer, oppsumerer religionshistoriker Aslak Rostad.

De lukkede ordene er Den norske frimurerorden, Den norske Druidorden, Ordenen Riddere av det Hvite Kors, Birkebeinerordenen, Maria-Ordenen, Den Norske Birgitta-Storlosje, Landslosje Valkyrjen, Odd Fellow Ordenen, AMORC og OTO.

HER KAN DU LESE MER OM ORDENENE I HAUGESUND:

LES OGSÅ DEN NORSKE FRIMURERORDENEN
LES OGSÅ: ODD FELLOW

LES OGSÅ: ORDENEN RIDDERE AV DET HVITE KORS
LES OGSÅ: DEN NORSKE DRUIDEORDENEN

](Artikkelen sto på trykk i LØRDAG 11. oktober 2008.) 

Artikkeltags