HAUGESUND: Hvem er det så som tar på seg dette ansvaret med å definere hva som er god og dårlig smak? Det holder kanskje å se seg i speilet for å få svar.
I verdens rikeste land eser middelklassen ut. En middelklasse som trenger noen å se litt overbærende ned på.
Arbeiderpartiets mektige partisekretær, Raymond Johansen – som for øvrig har et temmelig harry fornavn – har uttalt at harrybegrepet er blitt klistret til arbeiderklassen av en akademisk middelklasse, noe som viser hvilken definisjonsmakt middelklassen har.
Skillet mellom oss og ”de der nede” er viktig. Dette skillet som ikke er skapt av elitene, de har trygghet nok til å konsentrere seg om seg selv. Derimot er det middelklassen som har et behov for å markere avstaden ned til ”folk flest”. Den gemene hop.
LES OGSÅ: Et selvforskyldt Harryland
Middelklassekulturen kjennetegnes av redselen for å være harry, mener sosialantropolog Runar Døving.
– Fenomenet er det sosiologer kaller distinksjoner, forskjeller. Slik stripene på uniformen viser hvilken grad i militæret du tilhører, brukes smak for å skille deg ut fra dem du ikke vil identifisere seg med. Middelklassen er spesielt opptatt av dette. De streber oppover ved å markere avstand, forteller Døving til Haugesunds Avis.
Siden smaken er som baken – for å bruke en temmelig harry klisjé – er det ikke alltid like lett å vite hva som er harry. Det endrer seg fra år til år. Det kan rett og slett være et styr å holde seg godt nok oppdatert. Ja, før du vet ordet av det finner du ut at du egentlig liker noe som er helt feil. Da må du slutte å like det du liker.
Uansett; det finnes elementer som de aller fleste i middelklassen kan være enige om ar harry: Grisefester i Syden. Hvite tennissokker. Rånere. Hockeysveis. Danskebåten. Danseband. DDE. Vassengutane…
–Harry? Jeg vil heller kalle det folkelig.
Kjetil Klovning er 27 år, daglig leder på Joker Utsira og frontfigur i coverbandet Gneist. Han er også en av arrangørene av Siradagane, øyas årlige festival.
– Hvis det er harry å like Vassengutane og den slags musikk, så er jeg vel harry. Bandet jeg er i spiller det folk vil ha, musikk som skaper stemning, god gammeldags musikk som ikke trenger å forandres, sier Klovning.
Som bookingsjef for Siradagene velger han gjerne et band fra harryhylla.
– Vi må ha noe som treffer folk fra 18 til 80 år. Da er det enklest med det folk sikkert til kalle et harryband.
I fjor var det D.D.E som sto for den folkellige musikken på Siradagane
– Vi vil jo sørge for at folk er i godt humør.
– Er Utsira mer harry enn Haugesund?
– Jeg tror egentlig ikke det er så stor forskjell på by og bygd. Forskjellen er at det er mer akseptert på bygda. Det er kanskje lettere å la seg påvirke i et mindre samfunn. I byen er det nok ikke så mange som tør å innrømme det.
LES OGSÅ: Debatt i "harryland"
Klovning tror smakspolitiet og harrystempelet har noe med misunnelse å gjøre.
– Når det gjelder musikksmak er det kanskje slik at folk ikke forstår hvorfor ting er så populært, og gjerne ser litt ned på det de mener er for enkelt. De såkalte harrybanda er mer på opptatt av fansen og spillejobber enn musikalske detaljer i studio. Det enkle og banale blir sett på som harry.
– Hva med matvaner. Er de mer harry på bygda?
– He he. Nordmenn spiser stort sett det samme uansett hvor de bor, tror jeg. I vår butikk følger vi trendene slik alle andre dagligvarebutikker gjør.
Hvem spiser hva?
Vi kan kanskje virke like, men det er ingen tilfeldighet hva vi putter i oss.
Sosialantropolog Døving ga i 2004 ut boka ”Rype med lettøl”, der han blant annet tok for seg mat som sosial markør. Tematikken har ikke gått ut på dato.
– Mat brukes i en del tilfeller for å markere avstand. Man vil ikke være harry, og tar dermed avstand fra visse typer matretter som grandiosa og ketchup, forteller han.
Pizza Grandiosa, selve symbolet på harry mat. Det er ikke nødvendigvis smaken som gjør den så foraktet i enkelte kretser.
– Pizzaen kom til Norge via middelklassen, og har siden spredd seg inn blant folk flest. Studiene mine viser at mens de er mest opptatt av hvordan pizzaen smaker, så er middelklassen mest opptatt av det som omgir pizzaen, om den er bakt i stenovn eller lignende.
– Min opptagelse av å studere fenomenet var at de som selv ikke har problemer med å spise for eksempel Grandiosa ikke brydde seg om at noen foraktet retten. Mange visste ikke at den var problematisk. Av det utledet jeg at samfunnsgruppene snakket forbi hverandre, at de ikke tilhørte samme smaksunivers, føyer han til.
Visste du at Haugesund er mer harry enn Karmøy?
En slik opplysning vil nok få det til å gå kaldt nedover ryggen på byens trendnisser, som for øvrig er så påtvunget kule at de bikker over i harrykategorien.
Enn så lenge kan de slappe av når det gjelder byens status. Det handler bare om navnet Harry.
– Ser vi på det 400 mest brukte guttenavn siste ti år finner man ikke Harry. Navnet hadde sitt topp på 20-tallet og har dalt siden den gang. Selv om det nå er et litt ”belastet” ville det nok vært lite brukt uansett, sier navneforsker Jon Ouren i Statistisk Sentralbyrå.
Han kan fortelle at 208 mann i Rogaland har Harry som første fornavn. 31 av dem hører hjemme i Haugesund, 27 på Karmøy.
– I løpet av de siste 20 årene har åtte i Rogaland fått Harry som første fornavn. Etter det jeg kan se har det ikke blitt født en Harry i Haugesund siden 1975, forteller Ouren.
I Norge er det i dag 1.339 gutter/menn som har Harry som eneste fornavn,
Navn, musikk, mat og mote fungerer alle som sosiale markører.
Ifølge sosialantropolog Døving er det i synet på Sydenturer at vi får det tydeligste skillet mellom middelklassen og det de selv oppfatter som folk flest.
For sistnevnte gruppe handler det om å ha det gøy, mens det for de andre helst gjelder å finne en strand for seg selv – å være unik.
Å være unik, kan i lengden være et ork.
Er det noe håp om en mentalitetsending? At middelklassen blir så trygg på seg selv at den slipper å konsentrere seg om alle andre?
Neppe. Ifølge Døving kommer det stadig nye generasjoner som vil lære seg den gode smak.
– Smak handler vel så mye om avsmak som å ha den rette smak og det er alltid enklere å definere en regel eller en smak negativt. Det er vanskeligere å si hva som er normalt enn hva som er unormalt. Derfor blir jakten på den gode smak en evig negativ løpebane. Man blir mer opptatt av om maten er gal eller riktig, i stedet for god eller vond.
Lørdag kveld.
Tacoen er klar i møblerte middelklassehjem. Nyt maten mens du kan. Taco er på god vei til å bli harry. Da kan du ikke lenger like noe du egentlig synes er godt.
ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK I MAGASINET "LØRDAG" 30.04.2011.